31 mai 2009

Det er ikke greit å sprekke

Jeg leser fra tid til annen artikler om sunt kosthold og slanking og mange fremholder mantraet om at "det er greit å sprekke". Tanken er selvfølgelig god, skulle man havne i en situasjon der man sprekker så skal man i ettertid tenke at "ja, ja, det er lov å sprekke, det gjør jo ikke noe - jeg fortsetter bare der jeg slapp".

Problemet slik jeg ser denne "sannheten" i dagliglivet er at den brukes helt mot sin hensikt. Det virker som om folk tenker at en kan sprekke litt innimellom hvis suget blir for stort, og kose seg med pizza, kebab, smågodt eller hva det nå måtte være. Men dette er selvfølgelig ikke greit, en skal tenke helt motsatt.

Det er IKKE greit å sprekke. Er man ute blant venner, i et bryllup/konfirmasjon, eller bare en hyggelig kveld sammen med venner og god mat, så er jeg bare nødt til å tenke at jeg dessverre ikke har muligheten til å spise/drikke alt som blir servert. Jeg har rett og slett ikke godt av det, og det vil bare ødelegge den prosessen jeg er midt inni. Er jeg flink derimot kan det jo godt hende at jeg kan tillate meg dette senere i livet, men akkurat nå vil det ødelegge mere en hva det smaker der og da.

Skulle jeg sprekke så er jeg selvfølgelig nødt til å si til meg selv at; "ja, ja, det var utrolig dumt av meg - men nå skal jeg ikke drite meg ut mere, tilbake til slankingen". Skulle det derimot skje flere ganger får en bare gjenta den setningen.

Intensjonen må hele tiden være at det ikke er greit å sprekke, for det er faktisk ikke det. Får man den innstillingen til kostholdet man har så tror jeg man kommer mye lenger. Dessuten er jeg sikker på at man etterhvert vil synes det er lettere og si nei til fristelsene rett og slett fordi hodet er mer og mer innstilt på at dette er mat jeg virkelig ikke kan spise.

30 mai 2009

Norges største fotballbragd

Norges landslag for herrer har ikke vært det landslaget som har tatt alt for mange titler opp igjennom, eller for å være mere nøyaktig - det eneste de noen gang har tatt var bronse i OL, Berlin 1936.

Men selv om dette var lenge siden var det absolutt en stor bragd, Norge var virkelig i flyten den gangen - vi slo blant annet Tyskland i de innledende rundene med blant andre Hitler og Göbbels på tribunen. Det sies at Hitler var så rasende over tapet at han forlot stadion før kampen var ferdig. Det er mulig at han også irriterte seg over at de norske spillerne nektet og bruke armbindene de hadde fått utdelt med hakekors på.

Grunnen til at jeg trekker dette fram her er ikke at jeg har skiftet over til å skrive fotball-historisk blogg, men at jeg helt siden jeg oppdaget retro drakten fra 1936 i butikken for over to år siden hatt lyst på den.

Selvfølgelig var ikke denne i noen størrelse som passet meg, så det ble med lysten. Etter at jeg ble med på Tufte fikk jeg for første gang en landslagsdrakt, spesialsydd av Umbro. Det var utrolig og for første gang kunne trekke over seg en landslagsdrakt, mest fordi jeg følte meg normal. Jeg kunne for første gang bruke et plagg "alle andre" brukte.

For en stund siden var jeg så bestemt på at kom til å gå ned såpass at jeg kunne komme inn i både vanlige størrelser i landslagsdrakter. Jeg markerte på beltet hvor mye jeg måtte gå ned for å kunne trekke på meg den største størrelsen og for ikke lenge bestilte jeg inn drakta.

I går kom den i posten og jeg gledet meg til å komme hjem og se om det stemte at jeg ville få den på meg.

Det gikk, om muligens ikke så pent som det burde så er det kun snakk om en måned eller to så vil dette se mye bedre ut. Drakta er tjukk og varm så planen er å bruke den på hjemmekampene til høsten og da er jeg 100% sikker på at denne vil passe veldig godt.

Gjett om jeg gleder meg.



Hvis du også har lyst på denne drakten er den på tilbud hos Fotballshop til bare 399, men der har de bare størrelsene S-L

Hvis du er som meg og er "ørlite" større en disse størrelsene så kan den kjøpes direkte fra Toffs som produserer denne drakten, og mange mange flere. Er du innteresert i fotballhistorie vil du garantert finne mye flott her. En må bare huske på at de fleste koster mere en 200 kroner så da blir det moms og avgifter ved import. Men det veies litt opp at du slipper og betale britisk moms.

29 mai 2009

Gøy på shopping for første gang

Som tidligere nevnt har jeg ingen sans for å belønne seg selv med god mat og slike ting når man gjør det bra. Det putter feil fokus i hodet om at det faktisk er slike skumle ting man egentlig vil ha.


Derfor har jeg den siste tiden gjort som jentene er så gode til, shoppet.

I dag var jeg nede på Dressmann for å oppdatere garderoben litt. Så nå har jeg kjøpt 2 flotte skjorter for sommeren, to nye bukser som passer uten bruk av belte.

Det verste av alt var at jeg følte meg komfortabel i klærne, spesielt den ene skjorta som var utrolig fin. Jeg ser nesten pen ut.

Buksene er nå nede i str. 48, noe jeg ikke har vært nede i på fryktelig mange år. Husker jeg kjøpte noen bukser i str. 48 med en feil da jeg var med på Tufte for da gikk jeg en del ned, men de passet aldri.

Så da er statusen klar. Jeg har gått ned 30 kilo foreløpig og det har resultert i 8 str mindre i bukser, 1xl mindre i skjorter og 14 cm i fin buksene.

Må si meg fornøyd med det foreløpig.













Her er to bilder til sammenligning. Det til venstre er fra i dag og det andre er meg og en kammerat forrige sommer.

27 mai 2009

EA Sports Active - utrolig spennende

I går fikk jeg tak på et utrolig spennende spill til Wii'en min. Lenge har jeg hatt Wii Fit men har ikke hatt mulighet til å bruke det fordi brettet man skal bruke ikke taklet vekten min. I det siste har jeg derimot nærmet meg den magiske grensen mere og mere men plutselig dukket det opp et nytt "spill" som tok all fokus bort fra Wii Fit.

Spillet heter så mye som EA Sports Active og virker på meg som et mye mere komplett program en hva Wii Fit er. I tillegg er det mye billigere da man ikke trenger og kjøpe med et digert brett. Skulle man derimot ha brettet fra før (slik jeg har) så kan man fortsatt bruke det i Active.

Dette virker som et genialt program for slike som meg som rett og slett ikke ønsker og gå på treningsstudio. Har prøvd det et par ganger og jeg følte meg virkelig som en elefant i glassmagasinet.

Her kan man trene både overkroppen, underkroppen og kondisjon samtidig som det er en dagbok der en kan legge inn hva en har spist, drukket og hvor mye man har sovet.

Jeg fikk testet det litt i går og valgte et av mange ferdigdesignede programmer og det virket veldig bra. Svetten rant da jeg var ferdig, noe som bør indikere at jeg har hatt en treningsøkt som har fungert.

For min del var det dessverre noen punkter som ikke var så bra, og et av dem var at profilen kun taklet vekt opp til 136 (og jeg veide 150,5 på mandag). Dette har lite og si for bruken av spillet annet en at jeg ikke får benyttet dagbok funksjonen fullt ut siden jeg de neste månedene kommer til å trene mye uten og gå ned noen ting i følge spillet. En unødvendig mangel da det faktisk var mulig og indikere at man var langt over 2,20 (noe som vel er sjeldnere en personer over 136). En annen ting jeg beit meg merke i var at jeg ikke klarte og gjennomføre alle øvelsene, men det kommer jo etterhvert med bedre kondisjon. Det er tross alt fortsatt veldig mange øvelser jeg kan prøve meg på.

Jeg gleder meg virkelig til å fortsette og bruke dette treningsprogrammet, det virket så bra at jeg nesten tviler på at Wii Fit vil bli brukt i det hele tatt selv om jeg fram til nå har gledet meg veldig til det. Dette virket rett og slett bare mye bedre.

Det er bare og følge med her, så kommer jeg helt sikkert til å skrive mere om dette programmet.

I mellomtiden kan en lese mye mer om det her på: http://easportsactive.no/
Her finner en masse informasjon samt videoer av hvordan det fungerer.

25 mai 2009

Vektklubber

I fjor meldte jeg meg sammen med kjæresten min inn i vektklubb.no på VG. Jeg var ikke så veldig flink, men Ane brukte den flittig så da jeg for alvor forandret på livet mitt så begynte jeg og snuse på vektklubb igjen og nå bruker jeg tjenesten daglig.

Vektklubb.no er utrolig genialt, og fungerer til og med for meg som er litt sær i forhold til dette. For det første er de utrolig klare på at det er en livstilsendring som skal til for å gå ned i vekt og ikke masse piller og kunstige dietter, og i tillegg skrives det ofte artikkler om trening og motivasjon til dette.

Det er en egen dagbok sak der inne hvor jeg daglig legger inn alt jeg spiser samt lagrer hva jeg trener når jeg får gjort det og på den måten holder jeg kontroll på kalori-inntaket. Men den funksjonen jeg liker best er vekt tabellen.
Hver mandag legger jeg inn hvor mye jeg veier, samt at jeg hver måned måler meg rundt livet. På den måten kan jeg hele tiden se hvor mye jeg har gått ned og det er det første som møter meg når jeg logger inn.

I tillegg er her også et forum, men dette er jeg ikke så flink til å bruke. Jeg er nok litt spesiell men føler ikke helt for å få 10 svar som er defuse men en masse; "å så flink du er" meldinger. Jeg er veldig glad for alle kiloene jeg har tatt av, og jeg er vel delvis stolt av det også men hovedfokuset mitt er hele tiden alle de kiloene jeg har igjen slik at jeg ikke skal miste fokus og føle at jeg kan skeie ut litt fordi jeg er jo så god.

Sidene er drevet av kostholds - og treningseksperter, så her får en også god veiledning fra folk som virkelig kan det de driver med.

Men summa sumarum; har du planer om å gjøre noe med livsstilen din bør du absolutt vurdere vektklubb. Det koster litt men med tanke på hva alle treningstudioer og andre prøver og tyne oss for penger så synes jeg at denne tjenesten er veldig grei.

EDIT: Jeg fikk et flott tips etter at jeg skrev dette om at Grete Roede har et lignende tillbud som er helt gratis. Dette har jeg ikke testet ut, men er du nysjerrig på hvordan dette fungerer så burde www.vektklubben.no være en flott sted og teste ut først. Barieren for å teste ut noe er jo som sagt mye lavere om det er gratis. Det er ikke store forskjellen på nettadressene så her kommer de begge to:

www.vektklubb.no (VG)
www.vektklubben.no (Grete Roede)

24 mai 2009

Er det mulig og spise sundt og godt?

Som jeg tidligere har skrevet så bestod livet mitt stort sett av usunn mat tidligere. Skulle jeg spise noe ble det enten smågodt, pizza, kebab eller pølse i brød. Noen få ganger spiste jeg bagetter for å gi meg selv god samvittighet, men gjett om jeg ble skuffet da jeg fant ut at det ikke var sunt i det hele tatt.

Nå som jeg har skjerpet inn kostholdet mitt så har jeg begynt og leite etter noe en kan kose seg med som ikke er så usunt, og det er ikke lett. Men her kommer noen av de tingene jeg har funnet:

Is

Is er faktisk ikke så skremmende som en skulle tro. Jeg liker veldig godt Sandwich isen til Hennig-Olsen, og en slik is inneholder kun 184 kcal. Det er f.eks ingen problem og spise en slik is på lørdagen når en skal kose seg ekstra. Det er heller ikke noe stort problem og ta litt bokseis, en må bare passe på mengden.

Hvis en liker vannis er jo dette enda bedre, for en liten vannis inneholder nesten ikke kalorier i det hele tatt.

Hvis du vil finne ut hvor mange kalorier det er i favorittisen din kan du sjekke det her:

http://hennig-olsen.no/
http://www.diplom-is.no/

Sjokolademousse

En annen ting som er veldig godt er sjokolademousse. Dette er en av de tingene jeg virkelig ikke trodde skulle være sunt, men som har overraset.

Toro har en pose som heter Lys sjokolademousse, og ferdig tilberedt med lettmelk er 1 posjon på fattige 130 kalorier.

Jeg skal være ærlig og innrømme at 1 porsjon er litt lite, men enden er jo ikke nær om man tar 2 porsjoner heller, ihvertfall ikke hvis det er lørdagskveld.

Hamburger

Hvis man er litt smart er ikke hamburger noe usunnt måltid. Jeg sliter med litt ugunstig arbeidstid innimellom og løser middagen veldig greit med 1 stk Fedon King på Burger King.

Ofte er det jo sånn at når en er ute med venner så foreslåes det veldig fort og gå på Burger King eller McDonalds og i de tillfellene er det veldig greit, da støtter jeg Burger King.

De har 2 burgere der, en kylling og en vanlig. Kyllingburgeren er på 303 kalorier , mens den vanlige har 374 kalorier. En må bare passe på og ikke takke ja til meny, for pomfriten er på ingen måte noe klokt valg. Egentlig skal ikke selgeren tilby dette sammen med Fedon King burgerne, men mersalg sitter jo som regel lenger inne i hodet på betjeningen en sunne rettningslinjer så en bør bare øve seg på å si nei takk mens en står i køen.

Dette er en god middag, mye pga at både brødet er grovere og burgeren er mere mettende. Jeg har tidligere sagt at jeg ikke er noen stor fan av Fedon Lindberg, men akkurat her er jeg han en stor takk skyldig. Jeg spiser gjerne 4-5 slike burgere i uka og har til nå greid og gå ned 30 kilo, så det viser at det faktisk er sunnt.

Smoothie

Utrolig godt, og veldig sunt. Enten kan en lage hjemme med det en vil ha oppi eller man kan kjøpe i butikken/kiosken. Men sjekk embalasjen, det er stor forskjell på kalorinivået i de forskjellige produktene men sjekker en litt det som er og få i butikken du er i så finner du garantert noe godt og sunt en kan kose seg med.


Har du noen gode tips til andre gode (og sunne) alternativer før lørdagskvelden hadde det vært hyggelig om du la et lite tips igjen i kommentarfeltet.

22 mai 2009

BMI

Alle har hørt om det, BMI - forkortelse for det alle sliter med.

Egentlig er det bare noe tull hele tiden, eneste BMI er til nytte for er for de som driver med forskning. Den er bra for å vise hva slags helsetillstand folket er i generelt, men som en måleenhet for enkeltpersoner er den fryktelig feilbar.

Jeg har hørt så mange tynne og flotte mennesker si at de har for høy BMI og den utstrakte bruken av denne måleenheten skaper bare enda flere "ofre" for slankinge.

Jeg derimot VET at jeg er overvektig, og det var derfor ingen overraskelse når jeg målte min BMI da jeg startet. Det heter seg så fint at man skal være mellom 20 -24,9. For meg med min høyde betyr dette mellom 77 og 95 kilo. Det er her jeg begynner og få avsmak for hvis jeg noen gang greier og komme ned i 95 kilo så vil denne tabellen videreformidle at jeg ligger på grensen til å være overvektig, noe som etter mitt skjønn akkurat nå er latterlig.

Så begynner elendigheten. Først kommer overvekt, så kommer kraftig overvekt og til slutt sykelig overvekt. Er man sykelig overvektig kan man gjennom fastlege få tillgang til slankeopperasjon, for da anser man problemet som så kraftig at man trenger hjelp.

Da jeg startet med vektreduksjonen min hadde jeg en BMI på 46,9 og sykelig overvekt er på 40 og oppover. Jeg var altså sykelig overvektig, og ikke bare litt men ganske kraftig. Det var ikke noe moro og finne ut av akkurat det. Jeg har lenge gått rundt og trodd at jeg veide rundt 150 kilo, men husker nå sist jeg veide meg. Da ville jeg ikke vite resultatet men jeg måtte veie meg etter krav fra Nordisk Film og deltakelsen på Tufte. Jeg husker jeg nevnte for legen at jeg vel veide rundt 150 kilo og han så litt sjeivt på meg og sa at jeg nok lå litt over det. Hvor mye fikk jeg aldri vite da jeg ba om å slippe men jeg regner med at det var rundt 160 kilo.

Det er ingen tvil om at dette er skummelt mye. Jeg var i en situasjon der stolene omsluttet meg og jeg måtte aktivt holde dem nede når jeg skulle reise meg. Bilbelte på buss var det ikke noe vits og tenke på en gang, for de passet aldri. Egentlig litt rart for vil tro at en 180 kilo tung mann i fri fart frammover ved en kolisjon kan være vel så farlig som en 77 kilo tung mann.

Grunnen til at jeg nevner dette nå er derimot en gledelig observasjon. Da jeg veide meg sist var jeg akkurat kommet under 40, noe som viser at jeg allerede har gått ned hele 7 i BMI. Nå er jeg ikke lenger sykelig overvektig, men "bare kraftig overvektig". Ikke det at jeg vet om det er stort hyggeligere det, men det er jo på riktig vei.

Nå ser jeg bare frem til at jeg kommer under 115 kilo for da er jeg ikke kraftig overvektig en gang, da er jeg kun helt vanlig overvektig.

... og som en ekstra glede i verdagen har jeg observert at stolene er større en før (jeg trenger ihvertfall ikke holde meg igjen for at ikke stolen skal følge med når jeg reiser meg), og setebeltene på bussen passer plutselig. Endelig er jeg liten nok til å bli tatt godt vare på av buss selskapet.

18 mai 2009

Fremgangen er motiverende

Nå er det noen dager siden sist, men det har skjedd mye siden den gangen. En har f.eks. feiret en av de høytidene i året der usunn mat er i sentrum (pølser og is).

Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke ønsker og belønne meg selv med dårlig mat, det vil gi meg et helt feil fokus på hva jeg egentlig ønsker. Men 17 mai er jo 17 mai så jeg bestemte meg for over en måned siden at akkurat denne dagen skulle jeg ha en bacon pølse i brød med rekesalat samt is og brus.

Når det gjalt brusen er jo den grei, jeg drikker TabXtra (noe jeg har gjort i snart 15 år) og selv om det er mye dritt i den så legger man ikke på seg. Is fant jeg også ut til min store overraskelse at ikke er så fryktelig usunnt om man velger rett. Pølsa derimot var jo en kaloribombe av de få, men jeg tok den som middag denne dagen.

Det som overrasket meg var at det ikke var så fryktelig godt med den pølsa. Missforstå meg rett, den smakte godt, men det var ikke noe bedre en f.eks en Fedon King burger fra Burger King som er veldig god og sunn. Så da er jo den veldig grei fremmover, er jo ingen grunn og gå for den pølsa.

Is derimot skal jeg kose meg med noen ganger i sommer, kanskje en gang i uka eller noe slikt. Det er jo bare og gå en ordentlig tur så forbrenner man 3-4 ganger så mye som isen gir deg. Men pass på at man velger rett is, for noen er verre en andre. Dette finner man ut på produsentenes hjemmesider.

Men så til slutt tilbake til det jeg har bestemt meg for at skal bli belønningene mine fremmover og det er nye klær.

Siden det var 17 mai var jeg og kjøpte nye bukser og skjorte. Den nye skjorta måtte jeg ned 4 størrelser på og buksa var enda mer påfallende for den gammle var 148 og den nye var 132. Nå skal det sies at den nye var litt stramere en hva den gammle var da jeg brukte den i jula men det er uansett ned minst 10 cm.

Så nå har jeg bestemt meg, 1 gang i måneden skal jeg kjøpe ny bukse og skjorter/t-skjorter

Det er ingenting til nå som har gjort meg så glad som og handle klær.

..... og til slutt over til vekten. Jeg var litt redd i dag morges da jeg skulle veie meg, men jeg hadde faktisk gått ned ca 1,5 kilo sist uke også på tross av en relativ utskeielse på søndag.

14 mai 2009

Fristelser i hverdagen

Det er utrolig vanskelig å legge om på kostholdet. Det er jo en grunn til at jeg har blitt så stor som jeg er og det er ene og alene elendig kosthold i kombinasjon med minst mulig mosjon. Det er jo så utrolig godt med is, brus, kebab og pizza.

I begynnelsen måtte jeg bare være ekstremt hard. Jeg satt opp en plan og den måtte jeg følge slavisk, så kan en forandre på den etterhvert når en har oversikt over hva det en putter i seg inneholder. Jeg er dessverre utrolig lat. Det er sikkert et resultat av vekten, men om morgenen var det mye enklere og stikke innom kiosken og kjøpe en pølse i brød istedenfor og lage frokost. Har mange ganger forsøkt og være flink men det gikk jo dessvere så dårlig. Jeg skal komme tilbake til hva jeg spiser i et senere innlegg, men først vil jeg skrive litt om det som har vist seg og være det største problemet ... venner og familie.

Det å være overvektig er ikke noe man liker å prate med andre om. Det er for mange lett og spøke med det, men i bunn og grunn er det kun en forsvarsmekanisme. Det er lettere hvis alle ler av det hvis det er du selv som har kommentert det. Problemet blir enda større når man velger og legge om livsstilen for det forteller alle at "nei, jeg er ikke fornøyd med og se ut som jeg gjør" og det er fryktelig sårt. En liker ikke og være sårbar overfor andre, spesielt ikke venner og familie. Jeg har bestemt meg for å fortelle om dette fordi det setter mer press på meg, men jeg skjønner godt de som ikke gjør det, for det er ikke lett.

Men jeg har opplevd noe som jeg aldri skulle tro, og det var at folkene rundt meg i hverdagen skal gjøre det vanskeligere.

Jeg har lagt merke til det før, da jeg var ute og ikke drakk. Jeg er avholdsmann å fikk derfor hele tiden spørsmål om hvorfor jeg ikke drakk. En måtte liksom ha en unskyldning, og selv om det fort kunne se sånn ut var jeg jo ikke gravid. Jeg begynte etterhvert til å tulle med at jeg jo var en profesjonell fotballspiller og at jeg derfor måtte tenke på karieren. Det fungerte overaskende bra hver gang, og gjorde at alle fikk en god latter.

Men nå har jeg opplevde det med mat. Jeg blir påspandert det ene og det andre, og oftest er det jo ting med ekstremt høy kalorimengde. Når jeg forsøker å si at jeg passer litt på vekten om dagen får jeg bare til svar at det sikkert ikke er så nøye, det gjør jo ingenting om jeg koser meg litt.
Det som er det verste er at disse menneskene gjerne er tynne og flotte, og hvorfor skal jeg ta imot helseråd fra en voksen mann som bruker medium i t-skjorter? Hadde jeg sett ut som dem hadde det jo selvfølgelig ikke vært et problem.

Nå skal det sies at jeg har en fantastisk familie, og kjæreste - så der får jeg all den støtten jeg trenger. Men jeg vet fra andre at dette problemet gjerne gjelder famlie like mye som det gjelder venner.

Har folk noen gode råd til hvordan man kan kvitte seg med dette problemet er det bare og komme med forslag. Det hadde vært flott og sammlet noen gode linjer en kan bruke når presset står på som verst.

13 mai 2009

Hva, hvem og hvorfor?

Jeg følger opp innlegget fra i går med litt info om meg:

Jeg har alltid vært kraftig, men aldri så kraftig som jeg var i begynnelsen av mars. Som den høye karen jeg er har nok få, meg selv inkludert, skjønt hvor ille det stod til. Det er liksom lettere og fordele vekten på på nesten to meter.

Grunnen til at jeg har blitt som jeg har blitt er ene og alene fordi jeg har spist helt feil mat i tillegg til at jeg har beveget meg alt for lite. Mange av måltidene bestod i Baconpølse med rekesalat, eller kanskje en pizza eller en kebab. Noen ganger lurte jeg meg selv til å tro at det jeg spiste var sunt, men det hjalp jo ikke når det aller meste ikke var det.

En liten periode overrasket jeg meg selv, og det var da jeg spilte for Tufte. I den perioden gikk jeg ned flere størrelser i klær, og det faktisk på tross av at kostholdet fortsatt var labert. Dessverre varte denne gode tiden kun da det var organiserte treninger, så snart det var over sank jeg tilbake til gammle synder. Men jeg tok med meg noen erfaringer som nok gjorde det lettere for meg og ta en besluttning om at jeg måtte gjøre noe denne gangen. Jeg visste at det jeg før hadde betraktet som umulig faktisk var mulig.

For min del var elendigheten gått så langt at jeg fikk vondt i ryggen av og gå korte strekninger slik som en tur opp Karl Johan. Jeg har jo alltid visst at jeg var overvektig men først da følte jeg at dette ikke bare gikk på selvbildet lenger, men jeg begynte og få nedsatt livskvalitet. Jeg gikk på vekten hjemme (for første gang på mange år) og kunne konstatere at det stod "ERROR" i displayet. Det hjalp jo ikke og bytte batteri en gang så da måtte jeg konstatere at jeg veide mer en 150 kilo som var maksgrensen for denne vekten.

Jeg satt meg ned og lurte på hva jeg skulle gjøre? Gå fungerte jo ikke, da fikk jeg vondt i ryggen, så jeg måtte gjøre noe med maten. Jeg gikk til det ekstreme skrittet og begynne på pulver og matterstatninger.

Etter noe få uker på kur la jeg derimot merke til at jeg begynte å komme i mye bedre form og da begynte jeg å gå ... masse. Jeg kommer til å fortelle mye mer etterhvert hva jeg spiser, hvordan jeg trener og hva jeg generelt gjør. Enkelt sagt gikk jeg tilbake på noe jeg selv hadde lovet meg, å aldri telle kalorier.

Etter noen uker kjøpte jeg også en ny vekt. Denne gikk til 180, og den stoppet ikke langt under. Da hadde jeg holdt på en stund, så jeg vil derfor forsiktig anslå utgangspunktet mitt til 180.

Nå derimot, ca 10 uker etter kjøpet av den nye vekten , veier jeg 154 kilo. Jeg er på god vei til å bli en slankere og penere mann, med mye bedre selvtillit og forhåpentligvis bedre selvkontroll når det kommer til mat. Jeg har fortsatt en veldig lang vei og gå og garantert mange utfordringer i vente, men jeg håper jeg skal få det til.

12 mai 2009

Hva gjør Fedon til en ekspert på kosthold?

Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle begynne og skrive om dette i det hele tatt men blir så oppgitt over det jeg ser i media at jeg trenger og få ut litt aggresjon på denne måten. Men jeg ønsker også og komme med råd og tips om hvordan man skal forandre livsstilen sin slik at en går ned i vekt.

Jeg så akkurat et program på NRK som heter Puls. Der var Pølse-Hansen og Fedon invitert til å prate om den nye helsereformen som skal gjøre noe med det økende problemet med overvekt i Norge. Jeg har hørt ordet helsereform så mange ganger nå at jeg ikke tror på det lenger, og det hjelper selvfølgelig ikke stort på interessen når det er selveste Pølse-Hansen som sitter der og forteller om at vi nå må ta viktige grep.

Så kommer selvfølgelig Norges nr. 1 på "riktig" kosthold, Mr Fedon Lindberg.

Ja, jeg skal innrømme at jeg spiser Fedon Burger på Burger King ganske ofte, det skal du få høre mer om senere, men hva er det som gjør en halvfeit greker til kostholdsekspert? Med all respekt for Fedons diplomer og skolegang, men bør en ikke kunne gjøre noe med sin egen vekt før man begynner og fortelle andre hvordan de skal gå ned?

Det som skal til for å gå ned i vekt (for de aller aller fleste) er rett og slett en endring i kostholdet. Jeg har aldri vært noen stor fan av og telle kalorier, men jeg har sett meg nødt til det nå.

Så her kommer bloggen min som en motpol mot alt dette. Jeg har nå gått ned en del, og jeg fortsetter på den gode veien nedover og underveis har jeg gjort meg en god del betrakninger. Dette er først og fremst en måte for meg og legge press på meg ved og fortelle alle at jeg slanker meg, da er fallhøyden så mye større, samtidig som det er og gi meg selv motivasjon til å fortsette. Men jeg håper også at jeg kan være med og hjelpe andre som sliter med vekten, jeg tror det er mange som meg som ikke hadde så lett for å virkelig ta inn over meg at det jeg holdt på meg var virkelig med på å ødelegge livet mitt. Dessuten er det jo så utrolig enkelt og legge om livet, ikke enkelt på den måten at det går kjapt, men når en først setter i gang så er det faktisk fullt mulig og spise seg mett hver dag på god mat og likevell gå ned i vekt. En skal jo ikke plage seg selv heller.

Lars Olav
Blogglisten