23 desember 2009

Julen er her ....


Ja, nå nærmer julen seg og jeg har fått en hel masse spørsmål om hva jeg skal gjøre for å slanke meg gjennom den.

Svaret er vel helt enkelt; det kommer jeg ikke til å klare

Eller, det går jo an og omformulere seg litt og si at det har jeg faktisk ikke lyst til å prøve på en gang.

Men, når det er sagt så skal jeg ikke ta helt av heller. Intensjonen min er og komme meg gjennom jula på en måte som gjør at jeg både har kost meg og samtidig ikke spist unødvendig mye usunn mat.

Når det gjelder middager skal jeg spise mindre en før, er ikke noe poeng å spise etter at man er mett bare fordi det er godt. Stopp i tide, det er ingen skam og takke nei til runde nr 2 om man ikke fortsatt er sulten.

Når det kommer til kaker er planen veldig klar. Det skal spises lite, men det som spises skal være veldig godt. Det er ingen vits og spise kakeslag man egentlig ikke liker så godt, bare fordi det er det sunneste alternativet. Nei, jeg skal spise akkurat det jeg har mest lyst på, men jeg skal nøye meg med og nyte noen få biter og ikke hive i meg slik jeg gjorde før.

Så får januar komme, og jeg har et helt nytt år foran meg der en kan bruke tiden på å slanke seg videre og nå det målet jeg har satt meg.

Julen er ikke noe tid for å slanke seg, men en trenger jo ikke stoppe og tenke fornuftig fordi man skal spise godt.

23 november 2009

... enda en oppdatering

Jeg er virkelig ikke god på disse oppdateringene, men planene er der hele tiden så vi får se om jeg klarer og sette de ut i livet.

Nå om dagen jobber jeg masse med en stor auksjon til inntekt for Rødnesedagen som Redd Barna arrangerer sammen med TV3 og P4.

I dag morges var det nok en gang tid for vekta og nå veier jeg 110,8 kilo så siden sist innlegg har jeg gått ned 6 kilo. Det går ikke så fort som før nå, men er veldig fornøyd med tempoet for nå har jeg gradvis over to måneder gradvis spist mere som en forberedelse på julen. Nå er jeg oppe i ca 1600 kalorier om dagen, og det er vel planen og holde ca 1800 når julefeiringen kommer - i snitt hver dag. Hvis det medfører full stans i vekttapet (eventuelt litt tilbake av de gamle kiloene) er det bare og ta en ny giv etter jul.

Gleder meg veldig til å satse hardt for å holde vekten nede når jeg først har kommet ned nå. Har fortsatt 10 kilo igjen, men har begynt og forberede meg på stabilisering nå.

Dessuten er det jo de usannsynlig store utgiftene jeg har på klær. Det siste året har jeg faktisk kjøpt over 12 par med bukser, men likevel har jeg kun 2 par som passer ordentlig. Så nå håper jeg for første gang virkelig at jeg får litt til jul.

Slutter av med et gøyalt bilde av meg og Ailo Gaup. Han veier 72 kilo og jeg har slanket meg ca det. Ble overrasket over hvor mye han veide, eller ikke at han veide 72 - det forstår jeg - men at 72 kilo veide SÅ mye. Har virkelig ingen intensjon om å komme tilbake dit.

Så nå har jeg altså ca 3 søppelsekker med gamle klær som jeg strengt tatt burde tatt med til Fretex, men vet ikke helt hvor jeg skal levere dem. Får skjerpe meg litt og ta turen - har jo flere dresser som knapt er brukt.

11 oktober 2009

Tiden går ....

Ja, jeg har innsett at jeg ikke er veldig flink til å oppdatere bloggen men her kommer det nå litt ihvertfall.

Sist jeg skrev her veide jeg 125 kilo, og jeg har heldigvis klart å fortsette den gode trenden slik at vekten i dag morges endte på rett under 117 kilo og det er jeg veldig fornøyd med.

Så dere som trodde at min mangel på blogg-innlegg betydde at jeg hadde gått på en smell tok skrekkelig feil ;)

Jeg har nå begynt og planlegge hvordan jeg skal gjøre det når jeg når målet mitt på 100 kilo, og jeg har så smått startet og opptrappe kalori inntaket. Det er ikke store mengdene det er snakk om men planen foreløpig er og spise 100 kalorier daglig mere den neste måneden for så neste måned å justere målet opp nye 100 kalorier daglig.

Det kjennes at det trenges også, for merkelig nok føler jeg at jeg har behov for mere mat nå en hva jeg hadde for noen måneder siden.

En ting som virkelig har vært gøy har vært og handle klær i vanlige butikker. Sist jeg var og handlet bukser var for noen uker siden og da var jeg nede i 42 og nå er planen og ta en ny tur snart for å nedjustere til 40. Det høres sikkert mye ut for de fleste, men for meg som brukte 56 tidligere så er dette virkelig en stor fremgang. I jakker og gensere bruker jeg nå alt fra xl til 3xl alt etter som det er store eller små størrelser.

Her om dagen hadde jeg tatt med meg feil jakke på jobb (hadde en med Start logo på og det passer seg jo ikke på et nøytralt fotballmuseum) og jeg begynte og leite gjennom jakkene som hang der. Til slutt fant jeg en lett jakke i str large som faktisk var mulig og bruke, og det var utrolig gøy og oppleve. Jeg følte ikke akkurat at den så flott ut på meg, men bare det og få den på og klare og få igjen glidelåsen var for meg en fantastisk stor seier.

07 september 2009

Ikke alltid like lett

Nå er det 6 måneder siden jeg startet med denne prosessen, og jeg har stort sett vært veldig fornøyd med fremgangen. Denne uken derimot gikk jeg opp 200 gram og det føles ufattelig irriterende.

Jeg holder meg fortsatt til lite mat hver dag, men er redd at helgen ødela helt for meg. Jeg reiste til Stavanger med tog på fredag og hjem på søndag - noe som gjorde at jeg satt stille stort sett begge disse dagene. Lørdagen ble det ikke stort bedre og når en hele tiden utfordrer grensene med hva en spiser når en er borte så blir det ikke lett.

Nei, nå blir det streng kontroll den kommende uken.

Det er 25 kilo igjen som skal bort til jeg er nede i 100 kilo, så jeg får virkelig jobbe godt fremover slik at jeg får til dette.

03 september 2009

Fått litt kjeft av Jeanette Roede


I dag var siste dagen i arbeidsuke hos Michael i P4, og ikke bare var det litt vemodig - men jeg fikk også litt kjeft av Jeanette Roede, dattera til Grethe.

Neida, det var ikke så ille - det var rett og slett bare hyggelig. Fikk skryt også, og det tar jeg jo alltid imot.

Vi pratet om slanking og igjennom uka som har gått har flere snakket om flere slankekurer som har fungert for dem. Vi fikk derfor Jeanette til å komme å prate litt om slankekurer generelt og selv om hun jobber for den kanskje mest kjente så har hun virkelig peiling på det hun snakker om.

Jeg pratet litt med henne før vi gikk på lufte og fortalte litt om meg og hvordan jeg har gjort det - det var da det kom. Hun syntes nok at 1200 kalorier, som jeg ligger på om dagen, er litt lite.

Selv om jeg ikke har noen planer om å spise mye mere en det jeg gjør nå de første månedene, så er jeg veldig enig med henne i det hun sier. Det og slanke seg er ikke et prosjekt som snart er over, det er snakk om en endring av livsstilen - jeg må lære meg å leve med et kosthold som ikke gjør at jeg går opp i vekt når jeg har kommet ned i idealvekten min.

Grunnen til at jeg skriver om dette er fordi jeg har vært litt redd for at bloggen min skal være med å bidra til at folk spiser mindre og går rundt å sulter seg til en slankere hverdag. Jeg har fryktelig liten tro på de fleste kurer, rett og slett fordi en går på noe kunstig en stund og så skal en tilbake til vanlig mat etterpå - og da går det galt.

Det jeg har gjort med livet mitt er en radikal livsstils endring. Jeg lever på minimum av hva jeg trenger men om noen måneder når jeg er fornøyd med vekten skal jeg gradvis begynne og spise mere. Dette kommer helt sikkert til å bli en utfordring - og krever nok like mye energi som det denne prosessen koster.

Men det viktigste av alt var det Jeanette sa til slutt i sendingen. Du kan helt sikkert gå ned i vekt med alle kurene som finnes, men det er hvordan holde seg på idealvekten som er vanskelig. Derfor trenger man en livsstils endring, en må se hva det er i kostholdet som gjør at man blir overvektig og så gjøre noe med dette.

Jeg fikk veldig sansen for Jeanette og det visste jeg vel egentlig at jeg hadde fra før av også. Så nå har jeg fått meg en ny venn på facebook, og jeg gleder meg til å følge mere med på hva hun uttaler i media fremmover. Det er viktig og ha et sunt og bevist forhold til mat, og Grethe Roede kuren virker for meg som et godt gjennomtenkt opplett.

31 august 2009

På arbeidsuke i P4


Denne uken er jeg i arbeidsuke hos Michael i P4. Jeg skal prøve meg på hvordan det er å jobbe på radio hver dag fram til og med torsdag. I dag var første dagen og det var utrolig gøy. Nå skal det sies at jeg har jobbet litt i radio før men det er såpass lenge siden at jeg helt hadde glemt hvor moro dette var.

Siden jeg er med så blir temaene det jeg driver med å slanking er et viktig tema. I dag var det spørsmål til lytterne om hva slags kurer som hadde fungert for dem, og veldig mange skrev det samme jeg har erfart - at en må spise sunt og riktig samtidig som en beveger seg mer.

Jeg skal ikke stikke under en stol at jeg er forsiktig med karbohydrater - men jeg er ingen tilhenger av å kutte det ut. Alt er godt i moderate mengder og jeg tar meg gjerne en skive med stekt egg til frokost - men ikke hver dag. Det jeg tror er ikke at det er hva en spiser men hvor mye kalorier en får i seg. Mat med mye karbohydrater inneholder også mye kalorier så der er det lett å kontrollere mengdene.

En morsom fyr fra Drammen hadde gått på masse piller og pils - og han hadde utrolig nok gått ned mye .... men merkelig nok hadde alle kiloene kommet tilbake igjen etter kuren.

Det er uansett bare og følge med. Det skal bli mye spennende fremover.

12 august 2009

Se & Hør

Der var jeg tilbake i Se og Hør igjen, er en stund siden nå og hadde vel egentlig forventet at den tid der jeg var interessant for dem var over. Det har overhode ikke vært med noen form for vemod jeg dro en slik konklusjon, men feil var den uansett.

Jeg har fått mange spørsmål om å stille opp på mye rart fra ukepressen og har takket nei til veldig mye rart. I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt og stille opp med dette heller men så fikk jeg forespørsel fra en journalist jeg kjenner så da stolte jeg på at det som ble skrevet var relativt sammenfallende med sannheten, og i denne saken her er det ekstremt viktig at det ikke skrives noe tull. Saken ble veldig grei den, helt korrekt alt som står på trykk (tror faktisk det er en første gang for meg at alle sitater stemmer).

Etter at bladet kom i hyllene i går har jeg hørt fra flere som har lest det og det er bare positive tilbakemeldinger, og det varmer. Meningen med det hele er og vise folk at det ikke er umulig og slanke seg, og at det er snakk om å ta tak i sitt eget liv. Når jeg, som spiste så ekstremt usunt har klart det så kan de som småspiser også klare det.

Håpet mitt er at allmennhelse kan komme ordentlig på agendaen før neste stortingsvalg. Det som er problemet i dag er at det ikke taes ordentlig tak i problemet med fedme før det er gått alt for langt. En får ofte ikke hjelp fra det offentlige før en er så overvektig at faren for å få blant annet diabetes er overhengende, og en har gjerne fått det allerede. Hvis en tenker kynisk på statens kostnadder er det ingenting som er billigere en å hjelpe en person slik at han ikke får diabetes, en om man skal ta seg av en diabetespassient resten av livet.

Jeg for min del håper at jeg har tatt tak i dette før noe slikt hender, men det har kun vært med hjelp av meg selv og en fantastisk kjæreste. Jeg har tenkt litt på det i det siste og jeg er usikker på om jeg hadde klart det uten henne.

Hva skal alle de som ikke er så heldige som meg og har en kjæreste som hjelper meg fram gjøre? Når folk jeg kjenner får som svar fra legen at det og slanke seg er enkelt, er bare og spise mindre og trene mere så viser det at vedkommende ikke er skikket til å konsultere slike passienter, og samtidig viser det holdningsproblemet i Norge generelt. Selvfølgelig er det "kun" det som skal til, men det er ikke så enkelt like vel. Det blir som å fortelle en med flyskrekk at det er bare og skjerpe seg og slutte og tenke på det, for det går jo bra. Er usikker på om flyturen etter et slikt råd ville latt seg gjennomføre.

Foto: Tor Lindseth / Se & Hør / seher.no

05 august 2009

Forandring fryder

Forrige uke var jeg på Norway Cup, og de siste årene har jeg fått være med på kjendis kampen som arrangeres hvert år. Det er litt festlig og se på for selv om jeg har vondt for det så ser jeg jo at det er en hvis forandring fra i fjor til i år.

















Jeg har fortsatt et godt stykke igjen. Nå har jeg tatt av meg 50 kilo, men er ikke ferdig før jeg har fjernet 30 til. Det er veldig hyggelig og høre at jeg har gått ned i vekt, men kommentarer om at jeg holder på å forsvinne helt er fortsatt ikke korrekt. Samtidig som jeg må passe på å glede meg over alt som er borte må jeg ikke miste fokus på de siste 30.

Men selv om forandring fryder er jeg litt usikker på hvorfor jeg har byttet ut Linni Meister med Tommy Sharif

(Bildet under er fra vg.no)

Lykkefølelse av et par nye bukser

Sommeren er over og jeg er tilbake foran datamaskinen min. Det har dessverre vært litt for lang tid siden sist jeg skrev, men skal prøve og oppdatere oftere fremover.

Det har gått utrolig bra siden sist, og jeg begynner nesten og bli stolt av meg selv nå. Det som er litt surt er at jeg vet at jeg har gått ned masse - samtidig føler jeg meg fortsatt overvektig og lite ille til mote som da jeg startet. Det nytter ikke at folk stadig vekk forteller meg at jeg har gått ned, jeg vet jo det. Selvbildet er nok rett og slett en skummel ting.

MEN, jeg har vært veldig flink til å motivere meg selv med og kjøpe nye klær, og på den måten bevise for meg selv at jeg blir mindre og mindre. Den siste uka har derfor vært utrolig på den fronten.

I forrige uke jobbet jeg på Norway Cup og tidligere har salgs teltet der kun vært en utopi, rett og slett fordi ingenting der inne passer meg. Det eneste jeg får med meg herfra hvert år er et par gode Mizuno sko (kan absolutt anbefales) og i år var ingen unntak på den fronten, men jeg fikk også med meg masse mer. Det føltes helt utrolig sært, for ikke bare fikk jeg kjøpt et par fotballdrakter men jeg fikk også kjøpt både sommerjakke fra Ljungberg og allværsjakke fra Helly Hansen. Det virket helt uvirkelig at de faktis passet.

I dag var jeg innom DressMann for å sjekke hvor store bukser de hadde der. Vanligvis handler jeg på DressMann's butikk for store størrelser men nå ville jeg sjekke den vanlige utgaven for å se hvor mye jeg hadde igjen for å kunne bruke det. Til min store glede fant jeg ut at jeg faktisk ikke bare passet skjortene, men også buksene. 2 nye bukser er kjøpt inn i størrelse 44, og jeg får nok en gang sjekke skapet mitt å kvitte meg med buksene jeg kjøpte i mai i størrelse 50.

Aldri før har det vært gøy og handle klær, men det har det virkelig blitt nå. Jeg sitter rett og slett og smiler bare ved og tenke på det.

18 juli 2009

Livet ut av kontroll

I det siste har jeg tenkt litt på hvordan jeg har levd tidligere og hvordan jeg lever nå, det er dessverre liten tvil om at livet var ute av kontroll. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor folk ikke tar problemene rundt fedme mere seriøst en det en faktisk gjør.

De aller fleste er klar over at f.eks alkohol bør nytes i begrensede mengder. Det er ikke noe problem å ta seg en øl eller to men med en gang man drikker mye og gjerne hver dag så er det et problem. Det hevdes til og med fra tid til annen at et glass vin om dagen er sunt - men det er en annen debatt.

Når det kommer til mat blir det med en gang mye verre. Alle vet at god mat ikke er noe problem, og i utgangspunktet kan vi spise hva vi vil ... men ikke så mye vi vil dessverre.
I likhet med et glass vin om dagen er det både sunt og godt å spise god mat - jeg er sikker på at det kan være med på å øke livskvaliteten til folk. Problemet begynner først når man spiser alt for mye, eller i mitt tilfelle spiste jeg vel nesten bare usunn mat hele tiden og de gangene jeg forsøkte å spise noe sunt så var det uvitenheten min som gjorde at det meste jeg spiste da heller ikke var noe sunt (det er dessverre alt for mye som oppfattes som sunt som ikke er i nærheten av å være det).

Det som skiller en alkoholiker fra en som spiser alt for mye og bare usunt er at vennene til alkoholikeren, så sant de er av den gode sorten, ville aldri ha funnet på å invitere han ut på noe som vil føre til drikking og ihvertfall ikke spandere alkohol.

Det som overrasket meg mest da jeg la om på livsstilen var hvor ofte jeg egentlig ble tilbudt dårlig mat, eller spørsmål om jeg ville bli med ut å spise slik mat. Noen gikk faktisk så langt som å si at det kunne da ikke være noe problem og spise dette, selv om jeg akkurat hadde takket nei fordi jeg var på diett - absolutt ikke fordi jeg ikke ville, for det ville jeg jo.

Jeg var et ekstremt tilfelle, jeg veide rundt 180 kilo og hadde en BMI på ca 46 (40 er grensen for sykelig overvekt, mellom 18,5 og 24,9 er normalen). De aller fleste er ikke så langt ute å kjører som meg, men det gjør det ikke noe bedre.

Samfunnet er nødt til å gjøre noe med dette. Slik det er nå så virker det neste bare som om det er slankepille produsenter som tar dette alvorlig - for det er de eneste man hører ifra. Unntaket er kanskje Fedon Lindberg som er i alle medier og forkynner at veien ut av dette er å spise mindre poteter eller andre typisk norske matvarer. Dette fører på ingen måte frem hos meg ihvertfall, jeg får bare følelsen av at de som slanker seg er litt smårare fordi man driver med alle mulige sorter av dietter.

Jeg håper virkelig at vi får en helhetlig plan for dette i Norge snart, for problemet ligger både hos helsevesnet og hos folk flest. I tillegg er det tydelig å se at dette er et økende problem i samfunnet.

Hva er det som gjør at jeg, en norsk mann på over 30 år som gjevnlig har gått til lege og noen ganger også gjennomgått tester for utholdenhet, pust og andre ting ikke har fått tilbud om mere hjelp en hva jeg faktisk har fått? Jeg husker en gang, det var vel ca 10 år siden, da fikk jeg en lapp av en lege med telefonnummeret til en spesialist i overvekt. Det ble dessverre ikke til at jeg ringte, men jeg husker at jeg hadde lappet i lommeboka i flere år fordi jeg visste jeg burde ringe. Dette var den eneste gangen en lege gikk lengre en og bare konstatere at jeg burde gjøre noe med vekten, men det visste jeg jo fra før av - jeg gikk jo ikke rundt og trodde jeg var tynn. Hvorfor tok ikke legen å spurte meg hva jeg ville, og så ringte å ordnet det for meg? Jeg prøver ikke å si at jeg var stakkarslig som ikke fikk noe til - men i den situasjonen jeg var i så greide jeg ikke det skrittet.

Nå er det ikke noe problem for meg lengre, heldigvis. Jeg har gått ned nesten 45 kilo og veier 136 kilo - og jeg går ned litt hver uke så om noen måneder er jeg nede på et akseptabelt nivå. Jeg har forandret mentaliteten min overfor mat og den dagen jeg er på idealvekten min så vet jeg at jeg ikke kan begynne og leve slik jeg gjorde før, selv om jeg bør begynne og spise litt mere en hva jeg gjør nå.

Det er derfor ikke noe grunn for meg til å få hjelp lengre, selv om jeg vet at det ville vært enklere om jeg fikk hjelp fra medisinsk hold underveis. Det jeg bekymrer meg mest for er alle de andre som sliter med dette. Det virker som om de som skal hjelpes i samfunnet vårt i dag er de resurssterke som har penger til å gå på dyre privatklinikker eller resurser til å ta tak i ting selv. Det gjelder fryktelig mange flere en oss overvektige, men det gjelder også oss.

Jeg håper det valget som ligger forran oss blir et valg med helse i fokus. De siste 4 årene har helsekøen økt med 35 000 og det er ikke inkludert de som sliter med helsen uten å vente på en operasjon eller annen hjelp fra det offentlige. Jeg var ikke en del av denne statestikken, selv om jeg absolutt burde vært det.

Vi trenger en regjering som er villige til ikke bare og si at de tar dette seriøst, men som faktisk gjør noe med det. Vi trenger ikke noen som lover en masse, men som ender opp med og ikke gjøre det like vel - for jeg håper ikke at jeg får høre fra helseministeren nå at de er fornøyde med situasjonen slik den er. Jeg regner egentlig ikke med at de vil si det, for hvem kan vel være fornøyd når helsekøene øker samtidig som det norske folk blir kjukkere og kjukkere.

09 juli 2009

Bare en kort oppdatering i dag

Jeg fikk et lite sjokk da jeg oppdaget at min fars gamle regnjakke passet.

Jeg har vært i Grimstad de siste dagene og i dag regner det litt og jeg driver å planlegger hvordan komme seg tørrest mulig på butikken.

Det var ingen regnjakker i det gamle klesskapet mitt så jeg måtte sjekke min fars klesskap. Håpet var at det skulle henge noen litt gamle regnjakker der som kanskje var litt store. Sjansen var dessverre liten da han aldri har vært noe spesielt stor, men en vet jo aldri.

Eneste jeg fant var dessverre en jakke i vanlig xl, men overraskelsen var ekstremt stor da jeg fikk den på meg. Jeg skal ikke ta for mye av, for den ser nok ikke ekstremt pen ut på meg - men den går faktisk ann og bruke og det er det viktigste.

Så ting går fremover med meg, heldigvis.

Så vil jeg også slutte av med og takke alle de hyggelige meldingene jeg fikk, både på facebook, her på bloggen og på telefon i går. Jeg er dessverre ikke noe flink til å ta imot skryt, men akkurat dette er jeg litt stolt av. Men fokusen er uansett fremmover, for jeg skal tross alt ned like mye som jeg har gått ned til nå.

08 juli 2009

Sommeren er her og jeg er halveis til målet

Det er sommer og sol ute og det er ikke lett og motivere seg til fysisk aktivitet dessverre. Jeg har aldri vært noe glad i varme, og det hjelper vel ikke og være pakket inn i en masse fett heller på slike dager.

Men mandag morgen var en oppløftende dag i det minste. Det har gått litt trått med vekta de siste to ukene, men fikk jo en god boost av InBody testen, men mandag morgen veide jeg 139,8 og det markerer at jeg er kommet over halvveis til målet mitt på 100 kilo.

Jeg har tatt av meg over 40 kilo og har "bare" 39,8 igjen.

Det kommer helt sikkert til å gå litt saktere etter hvert, selv om jeg ikke liker tanken, men jeg håper at jeg kan være ferdig med dette når vi skriver mars/april neste år. Hvis jeg greier det så har jeg greid og gå ned 80 kilo på et år, og det bør jeg være stolt av.

Jaja, la meg ikke ta gledene på forskudd. Til nå har jeg klart og gå ned over 40 kilo og det i seg selv er med på og gjøre livet mitt mye bedre på så mange måter.

03 juli 2009

Ikke bare har jeg gått ned i vekt, jeg har blitt sterkere.

Da var det gått en måned siden sist InBody test og nå var det på tide å finne ut om det stemte det skeptikerne forkynte - at jeg gikk ned for mye i vekt og faren var stor for at jeg mistet muskelmasse i tillegg til fett. Det å miste muskelmasse var noe jeg var veldig lite lysten på, føler jo ikke helt at jeg har for mye av akkurat det så derfor bestemte jeg meg for å gjøre en større test av kroppen å resultatet den gangen kan du lese mere om her.

Nå er det altså gått en måned siden sist og jeg tok turen for å sjekke hva som har skjedd. Vekten min hjemme viser nå ca 7 kg mindre en sist og det er jo et bra utgangspunkt.

Resultatet var faktisk så bra at jeg har gått rundt og vært stolt i hele dag. Ikke bare hadde jeg gått ned 8 kg siden sist, men skjelettet har blitt sterkere og jeg har fått hele 700 gram mere muskler.

Neida, jeg vet at 700 gram ikke er mye, men det beviser at jeg ikke mister muskler - jeg får faktisk mere. Faktisk har jeg nå bikket over grensen for hvor mye muskler en må ha for å være sterk så jeg har nå papirer på at jeg er sterk.

Totalt sett har jeg faktisk gått ned 9,6 kg med fett og det er virkelig gøy lesning.

Det eneste negative var vel at jeg hadde mistet litt muskler i beina, noe som jeg vil tippe er et resultat av mye mindre turgåing siste måneden pga mye jobb og etterhvert også alt for varmt. I tillegg hadde jeg fått litt mere vann i kroppen, noe som i utgangspunktet ikke er bra, men har søkt litt på nettet og sett at dette er et vanlig problem blant overvektige. Dessuten hadde jeg muligens drukket en god del mere før testen pga varmen. Får passe på akkurat det punktet neste gang jeg skal teste meg, ingen drikking de siste timene før jeg går på vekten.

Resultatet var derfor at idealvekten min har steget fra 94,6 til 96 kg pga økt muskelmasse og beinbygning. Håpet er vel at den skal stige til ca 100 kg for det er rundt dette jeg ønsker og lande på.

Her kan du se en scannet utgave av testen

29 juni 2009

Kveldsmat


Tok en tur ned til parken ved Rådhuset og koste meg med Fedon burger og cola zero (skulle hatt vann, men de hadde visst ikke helt vanlig vann uten kullsyre og kunstige smaker).

Vekten er en merkelig oppfinnelse

I utgangspunktet har jeg bestemt meg for å kun veie meg hver mandag, og stort sett fungerer det veldig bra men den siste uken har jeg vært skikkelig spent.

Sist jeg veide meg lå vekten på 142,2 og jeg håpte at jeg med mye trening og god kontroll på mat spisingen ville klare og gå under 139,9 på en uke. Så den siste uken har jeg vært på vekten hver eneste dag i håp om at jeg gikk mye nok ned og det har virkelig gått dårlig.

Det enkleste hadde vært å sagt at vekten er en merkelig oppfinnelse, men det er vel i bunn og grunn er det vel kroppen som er merkelig. Fram til i går hadde jeg knapt gått ned noe i det hele tatt, var vel snakk om ca 2-300 gram. I dag morges derimot hadde jeg merkelig nok plutselig gått ned 1,4 kilo siden forrige uke, noe som gjør at jeg gikk ned over 1 kilo siden i går - og det uten at jeg trente eller spiste noe spesielt lite i går.

Dette har skjedd før også når jeg har veid meg hver dag, så jeg burde jo strengt tatt lært nå.

Så konklusjonen min er at kroppen er merkelig og den kan gå både litt opp og ned fra dag til dag uten at det er noen spesiell grunn til det. Skal man passe vekten er det lurere og veie seg en gang i uka, da får en et bedre bilde av hva som skjer med kroppen.

23 juni 2009

På jakt etter treningsstudio

Nå er det ca 4 måneder siden jeg la om livsstilen min og jeg begynner faktisk å se det selv at jeg har gått ned mange kilo. Skulle egentlig bare mangle med tanke på at jeg har gått ned ganske mye men det er vel ikke lett å se slikt selv i utgangspunktet.

Sist jeg bevist slanket meg var vel i 1994 (og det begynner og bli en stund siden) og det jeg husker best var at jeg følte meg feit og overvektig - selvtilliten var faktisk like dårlig da jeg veide 96 kilo som 18 åring som det jeg gjorde som 180 kilo og 32 åring.

For et års tid tilbake gjorde jeg det utenkelige og meldte meg inn i et treningstudio, men det fungerte fryktelig dårlig. Intensjonen var fryktelig god, men latskapen satt alt for hardt i å det ble nok en litt for brå start med tanke på både kondisjon og helsetilstand.

Nå derimot begynner jeg å se at kroppen ville hatt fryktelig godt av det med tanke på litt slapp hud. Jeg håper jo og kunne stramme opp så mye som mulig og har nå begynt å lure på om jeg skal begynne å trene igjen.

Så da begynner jakten på et treningsstudio jeg kan trives på. Er usikker på om jeg vil finne noen men jeg kan jo begynne og leite. Ser f.eks. at NIMI på Ullevaal har gratis prøvetime med instruktør så jeg får begynne med det.

20 juni 2009

Ut å shoppe sommerklær


Nå har jeg fått meg en ny telefon slik at jeg kan blogge over alt. Derfor benyttet jeg anledningen når DressMann hadde sommersalg til å kjøpe noen billige skjorter og teste ut denne blogg funksjonen. Desverre var jeg litt for seint ute til å finne mye men nå har jeg nok til å ta storrengjøring i klesskapet og kaste alt i for store størrelser. Nå bruker jeg 48 i bukser (kunne nok ha brukt 46 men får beholde disse buksene litt til) og 3-4 xl i skjorter.



5 skjorter og 2 par sokker til den nette sum av 333,50

Lenge siden sist

Nå er det alt for lenge siden sist, og jeg lover bot og bedring.

Det går fortsatt veldig bra med meg og da jeg veide meg på mandag som var så var jeg nede i 145,3 - det betyr at jeg til nå har gått ned ca 35 kilo og det er jeg utrolig fornøyd med. Nå gleder jeg meg veldig til jeg er nede under 140, og er jeg flink og har litt flaks bør det være mulig om et par uker.

Egentlig føles det litt for lett, samtidig som jeg vet at jeg virkelig har lagt om livet for å få dette til. Jeg vet at veldig mange sliter utrolig med og gå ned i vekt og lurer på om jeg har greid det litt for bra eller om det er metoden jeg har brukt som har fungert veldig godt. Ikke vet jeg, men jeg gleder meg til neste vekt test for å se hvor disse kiloene har forsvunnet fra.

Som jeg skrev i forrige innlegg så reiste jeg på tur til Nederland i forrige uke. Det var et spennende prosjekt med tanke på mat. Jeg pakket baggen full av nutrilett barer, ikke fordi jeg er avhengig av dem, men for å vite at jeg hadde med meg noe jeg kunne suplere med.

Den største utfordringen var middager, og da valgte vi begge dagene to forskjellige Argentinske restauranter. Merkelig nok var det flust av disse i Nederland, og de var virkelig gode.

Jeg tenkte meg godt om og fant ut at kjøtt måtte være en safe ting og velge, og derfor valgte jeg noe som jeg tror i ettertid er det samme som mørbrabiff og mye salat.

Dette var tydeligvis ikke noe dumt valg for jeg gikk jo ganske mye ned forrige uke. Det kan jo være i kombinasjon av at jeg gikk veldig mye.

09 juni 2009

Nederlandstur

Da er det noen dager siden sist jeg skrev, og siden jeg om bare noen timer sitter på flyet til Nederland tenkte jeg at jeg skulle komme med en liten oppdatering her inne.

I går veide jeg meg, som jeg alltid gjør på mandager, og vekten stoppet på 146,8. Med tanke på utgangspunktet var dette veldig bra, men det er kun 800 gram mindre en forrige uke og det er andre gang det skjer at jeg går ned under en kilo. Det skulle egentlig bare mangle, jeg gikk ned 2,9 kilo uken før, men det er ikke noe gøy uansett.

Denne uken er planen og gå ned over en kilo, men det blir ikke lett med 3 dager på reise. Sekken er pakket med litt ekstra mat slik at jeg vet at jeg ihvertfall har sunn mat de fleste måltidene, men det skal bli interessant og se hva jeg klarer og finne av sunn mat der nede i tulipan-land.

Jeg må uansett klare det, for landslagsdrakter i xxl er allerede kjøpt inn, så det ville jo vært dumt og ikke kunne bruke dem om en stund.

Gleder meg forresten veldig til turen til Nederland, for der skal jeg både på Fotballmuseet i Amsterdam og på Nederland - Norge i Rotterdam. Det er ikke mange som er så heldige som meg som med glede kan takke ja til sjefens spørsmål om å bli med på besøk i en lignende "bedrift" som jeg selv jobber i når en egentlig er på ferietur.

Så da får vi håpe at neste gang jeg skriver her både har spist godt og sundt samt at Norge har vunnet over Nederland i en historisk god kamp.

05 juni 2009

Jeg har 44,7 kg muskler

Det å slanke seg er hele tiden en kamp mot de naturlige kreftene i kroppen. Med en gang kroppen oppdager at den får i seg mindre en før oppleves det som at jeg sulteforer den og så snart en får i seg litt ekstra finner kroppen ut at dette må den jo lagres nå som jeg til stadighet tærer på reservene. Den skulle virkelig ha en innebygget funksjon som fortalte at reservene mine er like store som et lite regiments reserver og at den ikke trengte og ta det så tungt om noe av det ble brukt opp litt.

En annen ting som er vanskelig å forholde seg til er muskler. Muskler må man jo gjerne ha så mye som mulig av. Det som derimot er forvirrende er at de veier mere enn fett og det resulterer i at hvis jeg trener mye en uke kan jeg oppleve at jeg nesten ikke gå ned - rett og slett fordi jeg har fått flere muskler. Sannheten er jo kjempebra, for har jeg fått mere muskler uten og legge på meg så har jeg jo byttet ut fettet, og som gutten i reklamen sier; "å hva er det? jo, det er bra".

Derfor har jeg funnet på noe fryktelig gøy, jeg har tatt en InBody test.
Hva er det spør kanskje du? Er det noe tull for å tjene ekstra penger på oss stakkarer som slanker oss?

Nei, dette er rett og slett genialt. Ikke bare viser den vekten din, den viser hvor mye fett, muskler, væske, mineraler og proteiner kroppen inneholder - i tillegg til masse annet.

I følge denne vekten veier jeg altså 150,7 (noe mere en vekten hjemme, men det får jeg kunne leve med) og jeg har 44,7 kg med muskler. Hadde jeg hatt 200 gram mere ville jeg faktisk hatt mere muskler en normalt, og det er jo veldig gøy.

Det som ikke er så gøy er de 70 kg'ene med fett. Det er de jeg har lyst og kvitte meg med. Eller kanskje ikke helt, men jeg skal ihvertfall få vekk 50 av dem.

Legen som tok testen, hadde tidligere testet flere fotball lag og som hun fortalte så kunne både tynne og kraftige mennesker komme dårlig ut. Poenget er hvor mye fett man har der det ikke skal ligge.

Nå skal jeg ta en slik test en gang i måneden, så da kan jeg følge med på hvordan det går med den og hvor mye fett jeg går ned samt muskler jeg går opp. Har ingen ønske om å bli noen muskelbunt, men muskler forbrenner mye fett så derfor er det bare bra om jeg får noe mer av det. Dessuten har jeg jo hørt at de kan benyttes i hverdagslivet også.

Jeg sleit lenge med og finne noen som lot en ta testen til en hyggelig pris. Det virker som om mange treningsstudioer bruker dette som en god inntektskilde. Men til slutt fant jeg 4M-klinikken og der kan en melde seg inn for 320 kroner i året og da koster testen kun 100 kroner gangen.

Du kan lese mere om denne testen her

(For å se bildet av testen i leselig størrelse kan en klikke på bildet, eller gå inn på denne linken her)

31 mai 2009

Det er ikke greit å sprekke

Jeg leser fra tid til annen artikler om sunt kosthold og slanking og mange fremholder mantraet om at "det er greit å sprekke". Tanken er selvfølgelig god, skulle man havne i en situasjon der man sprekker så skal man i ettertid tenke at "ja, ja, det er lov å sprekke, det gjør jo ikke noe - jeg fortsetter bare der jeg slapp".

Problemet slik jeg ser denne "sannheten" i dagliglivet er at den brukes helt mot sin hensikt. Det virker som om folk tenker at en kan sprekke litt innimellom hvis suget blir for stort, og kose seg med pizza, kebab, smågodt eller hva det nå måtte være. Men dette er selvfølgelig ikke greit, en skal tenke helt motsatt.

Det er IKKE greit å sprekke. Er man ute blant venner, i et bryllup/konfirmasjon, eller bare en hyggelig kveld sammen med venner og god mat, så er jeg bare nødt til å tenke at jeg dessverre ikke har muligheten til å spise/drikke alt som blir servert. Jeg har rett og slett ikke godt av det, og det vil bare ødelegge den prosessen jeg er midt inni. Er jeg flink derimot kan det jo godt hende at jeg kan tillate meg dette senere i livet, men akkurat nå vil det ødelegge mere en hva det smaker der og da.

Skulle jeg sprekke så er jeg selvfølgelig nødt til å si til meg selv at; "ja, ja, det var utrolig dumt av meg - men nå skal jeg ikke drite meg ut mere, tilbake til slankingen". Skulle det derimot skje flere ganger får en bare gjenta den setningen.

Intensjonen må hele tiden være at det ikke er greit å sprekke, for det er faktisk ikke det. Får man den innstillingen til kostholdet man har så tror jeg man kommer mye lenger. Dessuten er jeg sikker på at man etterhvert vil synes det er lettere og si nei til fristelsene rett og slett fordi hodet er mer og mer innstilt på at dette er mat jeg virkelig ikke kan spise.

30 mai 2009

Norges største fotballbragd

Norges landslag for herrer har ikke vært det landslaget som har tatt alt for mange titler opp igjennom, eller for å være mere nøyaktig - det eneste de noen gang har tatt var bronse i OL, Berlin 1936.

Men selv om dette var lenge siden var det absolutt en stor bragd, Norge var virkelig i flyten den gangen - vi slo blant annet Tyskland i de innledende rundene med blant andre Hitler og Göbbels på tribunen. Det sies at Hitler var så rasende over tapet at han forlot stadion før kampen var ferdig. Det er mulig at han også irriterte seg over at de norske spillerne nektet og bruke armbindene de hadde fått utdelt med hakekors på.

Grunnen til at jeg trekker dette fram her er ikke at jeg har skiftet over til å skrive fotball-historisk blogg, men at jeg helt siden jeg oppdaget retro drakten fra 1936 i butikken for over to år siden hatt lyst på den.

Selvfølgelig var ikke denne i noen størrelse som passet meg, så det ble med lysten. Etter at jeg ble med på Tufte fikk jeg for første gang en landslagsdrakt, spesialsydd av Umbro. Det var utrolig og for første gang kunne trekke over seg en landslagsdrakt, mest fordi jeg følte meg normal. Jeg kunne for første gang bruke et plagg "alle andre" brukte.

For en stund siden var jeg så bestemt på at kom til å gå ned såpass at jeg kunne komme inn i både vanlige størrelser i landslagsdrakter. Jeg markerte på beltet hvor mye jeg måtte gå ned for å kunne trekke på meg den største størrelsen og for ikke lenge bestilte jeg inn drakta.

I går kom den i posten og jeg gledet meg til å komme hjem og se om det stemte at jeg ville få den på meg.

Det gikk, om muligens ikke så pent som det burde så er det kun snakk om en måned eller to så vil dette se mye bedre ut. Drakta er tjukk og varm så planen er å bruke den på hjemmekampene til høsten og da er jeg 100% sikker på at denne vil passe veldig godt.

Gjett om jeg gleder meg.



Hvis du også har lyst på denne drakten er den på tilbud hos Fotballshop til bare 399, men der har de bare størrelsene S-L

Hvis du er som meg og er "ørlite" større en disse størrelsene så kan den kjøpes direkte fra Toffs som produserer denne drakten, og mange mange flere. Er du innteresert i fotballhistorie vil du garantert finne mye flott her. En må bare huske på at de fleste koster mere en 200 kroner så da blir det moms og avgifter ved import. Men det veies litt opp at du slipper og betale britisk moms.

29 mai 2009

Gøy på shopping for første gang

Som tidligere nevnt har jeg ingen sans for å belønne seg selv med god mat og slike ting når man gjør det bra. Det putter feil fokus i hodet om at det faktisk er slike skumle ting man egentlig vil ha.


Derfor har jeg den siste tiden gjort som jentene er så gode til, shoppet.

I dag var jeg nede på Dressmann for å oppdatere garderoben litt. Så nå har jeg kjøpt 2 flotte skjorter for sommeren, to nye bukser som passer uten bruk av belte.

Det verste av alt var at jeg følte meg komfortabel i klærne, spesielt den ene skjorta som var utrolig fin. Jeg ser nesten pen ut.

Buksene er nå nede i str. 48, noe jeg ikke har vært nede i på fryktelig mange år. Husker jeg kjøpte noen bukser i str. 48 med en feil da jeg var med på Tufte for da gikk jeg en del ned, men de passet aldri.

Så da er statusen klar. Jeg har gått ned 30 kilo foreløpig og det har resultert i 8 str mindre i bukser, 1xl mindre i skjorter og 14 cm i fin buksene.

Må si meg fornøyd med det foreløpig.













Her er to bilder til sammenligning. Det til venstre er fra i dag og det andre er meg og en kammerat forrige sommer.

27 mai 2009

EA Sports Active - utrolig spennende

I går fikk jeg tak på et utrolig spennende spill til Wii'en min. Lenge har jeg hatt Wii Fit men har ikke hatt mulighet til å bruke det fordi brettet man skal bruke ikke taklet vekten min. I det siste har jeg derimot nærmet meg den magiske grensen mere og mere men plutselig dukket det opp et nytt "spill" som tok all fokus bort fra Wii Fit.

Spillet heter så mye som EA Sports Active og virker på meg som et mye mere komplett program en hva Wii Fit er. I tillegg er det mye billigere da man ikke trenger og kjøpe med et digert brett. Skulle man derimot ha brettet fra før (slik jeg har) så kan man fortsatt bruke det i Active.

Dette virker som et genialt program for slike som meg som rett og slett ikke ønsker og gå på treningsstudio. Har prøvd det et par ganger og jeg følte meg virkelig som en elefant i glassmagasinet.

Her kan man trene både overkroppen, underkroppen og kondisjon samtidig som det er en dagbok der en kan legge inn hva en har spist, drukket og hvor mye man har sovet.

Jeg fikk testet det litt i går og valgte et av mange ferdigdesignede programmer og det virket veldig bra. Svetten rant da jeg var ferdig, noe som bør indikere at jeg har hatt en treningsøkt som har fungert.

For min del var det dessverre noen punkter som ikke var så bra, og et av dem var at profilen kun taklet vekt opp til 136 (og jeg veide 150,5 på mandag). Dette har lite og si for bruken av spillet annet en at jeg ikke får benyttet dagbok funksjonen fullt ut siden jeg de neste månedene kommer til å trene mye uten og gå ned noen ting i følge spillet. En unødvendig mangel da det faktisk var mulig og indikere at man var langt over 2,20 (noe som vel er sjeldnere en personer over 136). En annen ting jeg beit meg merke i var at jeg ikke klarte og gjennomføre alle øvelsene, men det kommer jo etterhvert med bedre kondisjon. Det er tross alt fortsatt veldig mange øvelser jeg kan prøve meg på.

Jeg gleder meg virkelig til å fortsette og bruke dette treningsprogrammet, det virket så bra at jeg nesten tviler på at Wii Fit vil bli brukt i det hele tatt selv om jeg fram til nå har gledet meg veldig til det. Dette virket rett og slett bare mye bedre.

Det er bare og følge med her, så kommer jeg helt sikkert til å skrive mere om dette programmet.

I mellomtiden kan en lese mye mer om det her på: http://easportsactive.no/
Her finner en masse informasjon samt videoer av hvordan det fungerer.

25 mai 2009

Vektklubber

I fjor meldte jeg meg sammen med kjæresten min inn i vektklubb.no på VG. Jeg var ikke så veldig flink, men Ane brukte den flittig så da jeg for alvor forandret på livet mitt så begynte jeg og snuse på vektklubb igjen og nå bruker jeg tjenesten daglig.

Vektklubb.no er utrolig genialt, og fungerer til og med for meg som er litt sær i forhold til dette. For det første er de utrolig klare på at det er en livstilsendring som skal til for å gå ned i vekt og ikke masse piller og kunstige dietter, og i tillegg skrives det ofte artikkler om trening og motivasjon til dette.

Det er en egen dagbok sak der inne hvor jeg daglig legger inn alt jeg spiser samt lagrer hva jeg trener når jeg får gjort det og på den måten holder jeg kontroll på kalori-inntaket. Men den funksjonen jeg liker best er vekt tabellen.
Hver mandag legger jeg inn hvor mye jeg veier, samt at jeg hver måned måler meg rundt livet. På den måten kan jeg hele tiden se hvor mye jeg har gått ned og det er det første som møter meg når jeg logger inn.

I tillegg er her også et forum, men dette er jeg ikke så flink til å bruke. Jeg er nok litt spesiell men føler ikke helt for å få 10 svar som er defuse men en masse; "å så flink du er" meldinger. Jeg er veldig glad for alle kiloene jeg har tatt av, og jeg er vel delvis stolt av det også men hovedfokuset mitt er hele tiden alle de kiloene jeg har igjen slik at jeg ikke skal miste fokus og føle at jeg kan skeie ut litt fordi jeg er jo så god.

Sidene er drevet av kostholds - og treningseksperter, så her får en også god veiledning fra folk som virkelig kan det de driver med.

Men summa sumarum; har du planer om å gjøre noe med livsstilen din bør du absolutt vurdere vektklubb. Det koster litt men med tanke på hva alle treningstudioer og andre prøver og tyne oss for penger så synes jeg at denne tjenesten er veldig grei.

EDIT: Jeg fikk et flott tips etter at jeg skrev dette om at Grete Roede har et lignende tillbud som er helt gratis. Dette har jeg ikke testet ut, men er du nysjerrig på hvordan dette fungerer så burde www.vektklubben.no være en flott sted og teste ut først. Barieren for å teste ut noe er jo som sagt mye lavere om det er gratis. Det er ikke store forskjellen på nettadressene så her kommer de begge to:

www.vektklubb.no (VG)
www.vektklubben.no (Grete Roede)

24 mai 2009

Er det mulig og spise sundt og godt?

Som jeg tidligere har skrevet så bestod livet mitt stort sett av usunn mat tidligere. Skulle jeg spise noe ble det enten smågodt, pizza, kebab eller pølse i brød. Noen få ganger spiste jeg bagetter for å gi meg selv god samvittighet, men gjett om jeg ble skuffet da jeg fant ut at det ikke var sunt i det hele tatt.

Nå som jeg har skjerpet inn kostholdet mitt så har jeg begynt og leite etter noe en kan kose seg med som ikke er så usunt, og det er ikke lett. Men her kommer noen av de tingene jeg har funnet:

Is

Is er faktisk ikke så skremmende som en skulle tro. Jeg liker veldig godt Sandwich isen til Hennig-Olsen, og en slik is inneholder kun 184 kcal. Det er f.eks ingen problem og spise en slik is på lørdagen når en skal kose seg ekstra. Det er heller ikke noe stort problem og ta litt bokseis, en må bare passe på mengden.

Hvis en liker vannis er jo dette enda bedre, for en liten vannis inneholder nesten ikke kalorier i det hele tatt.

Hvis du vil finne ut hvor mange kalorier det er i favorittisen din kan du sjekke det her:

http://hennig-olsen.no/
http://www.diplom-is.no/

Sjokolademousse

En annen ting som er veldig godt er sjokolademousse. Dette er en av de tingene jeg virkelig ikke trodde skulle være sunt, men som har overraset.

Toro har en pose som heter Lys sjokolademousse, og ferdig tilberedt med lettmelk er 1 posjon på fattige 130 kalorier.

Jeg skal være ærlig og innrømme at 1 porsjon er litt lite, men enden er jo ikke nær om man tar 2 porsjoner heller, ihvertfall ikke hvis det er lørdagskveld.

Hamburger

Hvis man er litt smart er ikke hamburger noe usunnt måltid. Jeg sliter med litt ugunstig arbeidstid innimellom og løser middagen veldig greit med 1 stk Fedon King på Burger King.

Ofte er det jo sånn at når en er ute med venner så foreslåes det veldig fort og gå på Burger King eller McDonalds og i de tillfellene er det veldig greit, da støtter jeg Burger King.

De har 2 burgere der, en kylling og en vanlig. Kyllingburgeren er på 303 kalorier , mens den vanlige har 374 kalorier. En må bare passe på og ikke takke ja til meny, for pomfriten er på ingen måte noe klokt valg. Egentlig skal ikke selgeren tilby dette sammen med Fedon King burgerne, men mersalg sitter jo som regel lenger inne i hodet på betjeningen en sunne rettningslinjer så en bør bare øve seg på å si nei takk mens en står i køen.

Dette er en god middag, mye pga at både brødet er grovere og burgeren er mere mettende. Jeg har tidligere sagt at jeg ikke er noen stor fan av Fedon Lindberg, men akkurat her er jeg han en stor takk skyldig. Jeg spiser gjerne 4-5 slike burgere i uka og har til nå greid og gå ned 30 kilo, så det viser at det faktisk er sunnt.

Smoothie

Utrolig godt, og veldig sunt. Enten kan en lage hjemme med det en vil ha oppi eller man kan kjøpe i butikken/kiosken. Men sjekk embalasjen, det er stor forskjell på kalorinivået i de forskjellige produktene men sjekker en litt det som er og få i butikken du er i så finner du garantert noe godt og sunt en kan kose seg med.


Har du noen gode tips til andre gode (og sunne) alternativer før lørdagskvelden hadde det vært hyggelig om du la et lite tips igjen i kommentarfeltet.

22 mai 2009

BMI

Alle har hørt om det, BMI - forkortelse for det alle sliter med.

Egentlig er det bare noe tull hele tiden, eneste BMI er til nytte for er for de som driver med forskning. Den er bra for å vise hva slags helsetillstand folket er i generelt, men som en måleenhet for enkeltpersoner er den fryktelig feilbar.

Jeg har hørt så mange tynne og flotte mennesker si at de har for høy BMI og den utstrakte bruken av denne måleenheten skaper bare enda flere "ofre" for slankinge.

Jeg derimot VET at jeg er overvektig, og det var derfor ingen overraskelse når jeg målte min BMI da jeg startet. Det heter seg så fint at man skal være mellom 20 -24,9. For meg med min høyde betyr dette mellom 77 og 95 kilo. Det er her jeg begynner og få avsmak for hvis jeg noen gang greier og komme ned i 95 kilo så vil denne tabellen videreformidle at jeg ligger på grensen til å være overvektig, noe som etter mitt skjønn akkurat nå er latterlig.

Så begynner elendigheten. Først kommer overvekt, så kommer kraftig overvekt og til slutt sykelig overvekt. Er man sykelig overvektig kan man gjennom fastlege få tillgang til slankeopperasjon, for da anser man problemet som så kraftig at man trenger hjelp.

Da jeg startet med vektreduksjonen min hadde jeg en BMI på 46,9 og sykelig overvekt er på 40 og oppover. Jeg var altså sykelig overvektig, og ikke bare litt men ganske kraftig. Det var ikke noe moro og finne ut av akkurat det. Jeg har lenge gått rundt og trodd at jeg veide rundt 150 kilo, men husker nå sist jeg veide meg. Da ville jeg ikke vite resultatet men jeg måtte veie meg etter krav fra Nordisk Film og deltakelsen på Tufte. Jeg husker jeg nevnte for legen at jeg vel veide rundt 150 kilo og han så litt sjeivt på meg og sa at jeg nok lå litt over det. Hvor mye fikk jeg aldri vite da jeg ba om å slippe men jeg regner med at det var rundt 160 kilo.

Det er ingen tvil om at dette er skummelt mye. Jeg var i en situasjon der stolene omsluttet meg og jeg måtte aktivt holde dem nede når jeg skulle reise meg. Bilbelte på buss var det ikke noe vits og tenke på en gang, for de passet aldri. Egentlig litt rart for vil tro at en 180 kilo tung mann i fri fart frammover ved en kolisjon kan være vel så farlig som en 77 kilo tung mann.

Grunnen til at jeg nevner dette nå er derimot en gledelig observasjon. Da jeg veide meg sist var jeg akkurat kommet under 40, noe som viser at jeg allerede har gått ned hele 7 i BMI. Nå er jeg ikke lenger sykelig overvektig, men "bare kraftig overvektig". Ikke det at jeg vet om det er stort hyggeligere det, men det er jo på riktig vei.

Nå ser jeg bare frem til at jeg kommer under 115 kilo for da er jeg ikke kraftig overvektig en gang, da er jeg kun helt vanlig overvektig.

... og som en ekstra glede i verdagen har jeg observert at stolene er større en før (jeg trenger ihvertfall ikke holde meg igjen for at ikke stolen skal følge med når jeg reiser meg), og setebeltene på bussen passer plutselig. Endelig er jeg liten nok til å bli tatt godt vare på av buss selskapet.

18 mai 2009

Fremgangen er motiverende

Nå er det noen dager siden sist, men det har skjedd mye siden den gangen. En har f.eks. feiret en av de høytidene i året der usunn mat er i sentrum (pølser og is).

Jeg bestemte meg tidlig for at jeg ikke ønsker og belønne meg selv med dårlig mat, det vil gi meg et helt feil fokus på hva jeg egentlig ønsker. Men 17 mai er jo 17 mai så jeg bestemte meg for over en måned siden at akkurat denne dagen skulle jeg ha en bacon pølse i brød med rekesalat samt is og brus.

Når det gjalt brusen er jo den grei, jeg drikker TabXtra (noe jeg har gjort i snart 15 år) og selv om det er mye dritt i den så legger man ikke på seg. Is fant jeg også ut til min store overraskelse at ikke er så fryktelig usunnt om man velger rett. Pølsa derimot var jo en kaloribombe av de få, men jeg tok den som middag denne dagen.

Det som overrasket meg var at det ikke var så fryktelig godt med den pølsa. Missforstå meg rett, den smakte godt, men det var ikke noe bedre en f.eks en Fedon King burger fra Burger King som er veldig god og sunn. Så da er jo den veldig grei fremmover, er jo ingen grunn og gå for den pølsa.

Is derimot skal jeg kose meg med noen ganger i sommer, kanskje en gang i uka eller noe slikt. Det er jo bare og gå en ordentlig tur så forbrenner man 3-4 ganger så mye som isen gir deg. Men pass på at man velger rett is, for noen er verre en andre. Dette finner man ut på produsentenes hjemmesider.

Men så til slutt tilbake til det jeg har bestemt meg for at skal bli belønningene mine fremmover og det er nye klær.

Siden det var 17 mai var jeg og kjøpte nye bukser og skjorte. Den nye skjorta måtte jeg ned 4 størrelser på og buksa var enda mer påfallende for den gammle var 148 og den nye var 132. Nå skal det sies at den nye var litt stramere en hva den gammle var da jeg brukte den i jula men det er uansett ned minst 10 cm.

Så nå har jeg bestemt meg, 1 gang i måneden skal jeg kjøpe ny bukse og skjorter/t-skjorter

Det er ingenting til nå som har gjort meg så glad som og handle klær.

..... og til slutt over til vekten. Jeg var litt redd i dag morges da jeg skulle veie meg, men jeg hadde faktisk gått ned ca 1,5 kilo sist uke også på tross av en relativ utskeielse på søndag.

14 mai 2009

Fristelser i hverdagen

Det er utrolig vanskelig å legge om på kostholdet. Det er jo en grunn til at jeg har blitt så stor som jeg er og det er ene og alene elendig kosthold i kombinasjon med minst mulig mosjon. Det er jo så utrolig godt med is, brus, kebab og pizza.

I begynnelsen måtte jeg bare være ekstremt hard. Jeg satt opp en plan og den måtte jeg følge slavisk, så kan en forandre på den etterhvert når en har oversikt over hva det en putter i seg inneholder. Jeg er dessverre utrolig lat. Det er sikkert et resultat av vekten, men om morgenen var det mye enklere og stikke innom kiosken og kjøpe en pølse i brød istedenfor og lage frokost. Har mange ganger forsøkt og være flink men det gikk jo dessvere så dårlig. Jeg skal komme tilbake til hva jeg spiser i et senere innlegg, men først vil jeg skrive litt om det som har vist seg og være det største problemet ... venner og familie.

Det å være overvektig er ikke noe man liker å prate med andre om. Det er for mange lett og spøke med det, men i bunn og grunn er det kun en forsvarsmekanisme. Det er lettere hvis alle ler av det hvis det er du selv som har kommentert det. Problemet blir enda større når man velger og legge om livsstilen for det forteller alle at "nei, jeg er ikke fornøyd med og se ut som jeg gjør" og det er fryktelig sårt. En liker ikke og være sårbar overfor andre, spesielt ikke venner og familie. Jeg har bestemt meg for å fortelle om dette fordi det setter mer press på meg, men jeg skjønner godt de som ikke gjør det, for det er ikke lett.

Men jeg har opplevd noe som jeg aldri skulle tro, og det var at folkene rundt meg i hverdagen skal gjøre det vanskeligere.

Jeg har lagt merke til det før, da jeg var ute og ikke drakk. Jeg er avholdsmann å fikk derfor hele tiden spørsmål om hvorfor jeg ikke drakk. En måtte liksom ha en unskyldning, og selv om det fort kunne se sånn ut var jeg jo ikke gravid. Jeg begynte etterhvert til å tulle med at jeg jo var en profesjonell fotballspiller og at jeg derfor måtte tenke på karieren. Det fungerte overaskende bra hver gang, og gjorde at alle fikk en god latter.

Men nå har jeg opplevde det med mat. Jeg blir påspandert det ene og det andre, og oftest er det jo ting med ekstremt høy kalorimengde. Når jeg forsøker å si at jeg passer litt på vekten om dagen får jeg bare til svar at det sikkert ikke er så nøye, det gjør jo ingenting om jeg koser meg litt.
Det som er det verste er at disse menneskene gjerne er tynne og flotte, og hvorfor skal jeg ta imot helseråd fra en voksen mann som bruker medium i t-skjorter? Hadde jeg sett ut som dem hadde det jo selvfølgelig ikke vært et problem.

Nå skal det sies at jeg har en fantastisk familie, og kjæreste - så der får jeg all den støtten jeg trenger. Men jeg vet fra andre at dette problemet gjerne gjelder famlie like mye som det gjelder venner.

Har folk noen gode råd til hvordan man kan kvitte seg med dette problemet er det bare og komme med forslag. Det hadde vært flott og sammlet noen gode linjer en kan bruke når presset står på som verst.

13 mai 2009

Hva, hvem og hvorfor?

Jeg følger opp innlegget fra i går med litt info om meg:

Jeg har alltid vært kraftig, men aldri så kraftig som jeg var i begynnelsen av mars. Som den høye karen jeg er har nok få, meg selv inkludert, skjønt hvor ille det stod til. Det er liksom lettere og fordele vekten på på nesten to meter.

Grunnen til at jeg har blitt som jeg har blitt er ene og alene fordi jeg har spist helt feil mat i tillegg til at jeg har beveget meg alt for lite. Mange av måltidene bestod i Baconpølse med rekesalat, eller kanskje en pizza eller en kebab. Noen ganger lurte jeg meg selv til å tro at det jeg spiste var sunt, men det hjalp jo ikke når det aller meste ikke var det.

En liten periode overrasket jeg meg selv, og det var da jeg spilte for Tufte. I den perioden gikk jeg ned flere størrelser i klær, og det faktisk på tross av at kostholdet fortsatt var labert. Dessverre varte denne gode tiden kun da det var organiserte treninger, så snart det var over sank jeg tilbake til gammle synder. Men jeg tok med meg noen erfaringer som nok gjorde det lettere for meg og ta en besluttning om at jeg måtte gjøre noe denne gangen. Jeg visste at det jeg før hadde betraktet som umulig faktisk var mulig.

For min del var elendigheten gått så langt at jeg fikk vondt i ryggen av og gå korte strekninger slik som en tur opp Karl Johan. Jeg har jo alltid visst at jeg var overvektig men først da følte jeg at dette ikke bare gikk på selvbildet lenger, men jeg begynte og få nedsatt livskvalitet. Jeg gikk på vekten hjemme (for første gang på mange år) og kunne konstatere at det stod "ERROR" i displayet. Det hjalp jo ikke og bytte batteri en gang så da måtte jeg konstatere at jeg veide mer en 150 kilo som var maksgrensen for denne vekten.

Jeg satt meg ned og lurte på hva jeg skulle gjøre? Gå fungerte jo ikke, da fikk jeg vondt i ryggen, så jeg måtte gjøre noe med maten. Jeg gikk til det ekstreme skrittet og begynne på pulver og matterstatninger.

Etter noe få uker på kur la jeg derimot merke til at jeg begynte å komme i mye bedre form og da begynte jeg å gå ... masse. Jeg kommer til å fortelle mye mer etterhvert hva jeg spiser, hvordan jeg trener og hva jeg generelt gjør. Enkelt sagt gikk jeg tilbake på noe jeg selv hadde lovet meg, å aldri telle kalorier.

Etter noen uker kjøpte jeg også en ny vekt. Denne gikk til 180, og den stoppet ikke langt under. Da hadde jeg holdt på en stund, så jeg vil derfor forsiktig anslå utgangspunktet mitt til 180.

Nå derimot, ca 10 uker etter kjøpet av den nye vekten , veier jeg 154 kilo. Jeg er på god vei til å bli en slankere og penere mann, med mye bedre selvtillit og forhåpentligvis bedre selvkontroll når det kommer til mat. Jeg har fortsatt en veldig lang vei og gå og garantert mange utfordringer i vente, men jeg håper jeg skal få det til.

12 mai 2009

Hva gjør Fedon til en ekspert på kosthold?

Jeg hadde egentlig ikke trodd at jeg skulle begynne og skrive om dette i det hele tatt men blir så oppgitt over det jeg ser i media at jeg trenger og få ut litt aggresjon på denne måten. Men jeg ønsker også og komme med råd og tips om hvordan man skal forandre livsstilen sin slik at en går ned i vekt.

Jeg så akkurat et program på NRK som heter Puls. Der var Pølse-Hansen og Fedon invitert til å prate om den nye helsereformen som skal gjøre noe med det økende problemet med overvekt i Norge. Jeg har hørt ordet helsereform så mange ganger nå at jeg ikke tror på det lenger, og det hjelper selvfølgelig ikke stort på interessen når det er selveste Pølse-Hansen som sitter der og forteller om at vi nå må ta viktige grep.

Så kommer selvfølgelig Norges nr. 1 på "riktig" kosthold, Mr Fedon Lindberg.

Ja, jeg skal innrømme at jeg spiser Fedon Burger på Burger King ganske ofte, det skal du få høre mer om senere, men hva er det som gjør en halvfeit greker til kostholdsekspert? Med all respekt for Fedons diplomer og skolegang, men bør en ikke kunne gjøre noe med sin egen vekt før man begynner og fortelle andre hvordan de skal gå ned?

Det som skal til for å gå ned i vekt (for de aller aller fleste) er rett og slett en endring i kostholdet. Jeg har aldri vært noen stor fan av og telle kalorier, men jeg har sett meg nødt til det nå.

Så her kommer bloggen min som en motpol mot alt dette. Jeg har nå gått ned en del, og jeg fortsetter på den gode veien nedover og underveis har jeg gjort meg en god del betrakninger. Dette er først og fremst en måte for meg og legge press på meg ved og fortelle alle at jeg slanker meg, da er fallhøyden så mye større, samtidig som det er og gi meg selv motivasjon til å fortsette. Men jeg håper også at jeg kan være med og hjelpe andre som sliter med vekten, jeg tror det er mange som meg som ikke hadde så lett for å virkelig ta inn over meg at det jeg holdt på meg var virkelig med på å ødelegge livet mitt. Dessuten er det jo så utrolig enkelt og legge om livet, ikke enkelt på den måten at det går kjapt, men når en først setter i gang så er det faktisk fullt mulig og spise seg mett hver dag på god mat og likevell gå ned i vekt. En skal jo ikke plage seg selv heller.

Lars Olav
Blogglisten