Kinoens fremtid

Jeg var på kino i dag - det er en tradisjon i romjulen. Jeg har en god kamerat i Grimstad som jeg går på kino med hver eneste jul. I år var det den nyeste Narnia filmen som stod for tur - og jeg kunne sagt mye om den, men det er jo så mange andre som har formeninger om den så jeg lar det være opp til dem.

Det jeg beit meg merke i var at det kun var et tyvetalls publikummere, om så mange i det hele tatt. Det er vanskelig å bedømme i en stor sal som tar 341 personer om hvor mange det faktisk er - når det er så få.

Filmen var altså Narnia, den hadde premiere for 2 dager siden - og er en av de store satsningen. Det er en av de første filmene man kan se i 3D i Grimstad, noe som i seg selv burde få folk til å sjekke den ut. Etter et kjapt søk på andre lokalkinoer viser det seg at nettopp Narnia var den filmen flest så 2. juledag, som er den store kinodagen. Nå vet ikke jeg hvor mange som så den i Grimstad for 2 dager siden - men i dag var det altså anslagsvis et tyvetalls som tok turen.

Hva kan grunnen være til dette? Det kan vel ikke være prisen?

Jeg fikk direkte sjokk da jeg sjekket hva prisen ville være på nett - hvis jeg bestilte på nett kostet den 120 kroner, eventuelt om jeg betalte på kinoen ville det koste 150 kroner pr person. HVA? Er det mulig? Nå skal det sies at jeg var innom kinoen tidligere i dag, og det viste seg at de hadde kuttet prisen til 120 både på nett og ved oppmøte - men allikevel.

Grimstad Kino har tydelig leid inn ett 3D system som er unikt for Grimstad Kino - for i motsetning til Oslo (og alle andre plasser jeg har vært) kunne vi ikke her kjøpe 3D briller for 20 kroner, men vi fikk låne et par store massive briller som kinoen hadde. Det var flere store lapper med oppfordring om å ta godt vare på disse - for de var dyre og måtte mange byttes ut måtte prisen på filmen gå opp.

Det virker som om de som driver kino i Grimstad tror at folk går på kino uansett hva det koster, og at man derfor kan straffe folk med å ta mer for å se filmene om vi påfører kinoen tap. I en rettferdig verden er det selvfølgelig slik at de som forårsaker skade vil lide under dette - men i den virkelige verden er det rett og slett så enkelt at blir det for dyrt, ja da dropper vi å gå.

Det er på ingen måte så langt å dra for folk i Grimstad til f.eks. Arendal eller Kristiansand - og for min del kan det jo bare bety at jeg vraker juletradisjonen og ser film i Oslo istedenfor.

Jeg har stor sympati med de som driver kinoen - det er klart, de driver jo ikke veldedighet og er helt nødt til å tjene mere enn hva man betaler. Men her er det helt nødvendig at noen tenker igjennom hva som skjer - for det er utvilsomt mye mere lønnsomt å selge billettene med reduserte priser mot å mangedoble tilskuerantallet.

Jeg er bekymret - for jeg liker kinoen i Grimstad. Da jeg var liten var faktisk Catilina en av Norges beste kinoer - husker jeg ikke feil jobbet de ansatte delvis dugnad for å få råd til å installere best mulig utstyr. Det var her jeg så "Den lille havfruen" og "Camilla og Tyven" - det var her jeg gikk med min far og så "Hvem lurte Roger Rabitt" og det var her jeg har sett filmer som Narnia og Sherlock Holmes.

For meg som ikke bor her er det selvfølgelig ikke noe problem å betale 120 kroner for å se en film en gang i året - men det jeg er redd for er at de som bor her slutter å gå, og da er det heller ingen kino igjen for meg å gå på når jeg kommer neste jul.

P.s. Vil legge til at jeg ikke kjenner prisen til denne filmen andre plasser i landet - det vil f.eks. ikke overraske meg om denne filmen koster like mye i Colosseum i Oslo, men nå er ikke kinoen i nærheten av å gi den kvaliteten man får på kino i Oslo, og det bør absolutt reflekteres i prisen.

Den Store Kinodagen

I morgen er det den store kinodagen, en dag som for det meste har gått hus forbi meg. Denne gangen derimot har jeg og en kamerat av meg bestemt oss for at vi virkelig skal ta godt i - og vi ha lagt opp en liten løype med følgende filmer:

Despicable Me (3D)

Klokka 11.00 om morgenen starter det hele med den tegnefilmen "Despicable Me" på Saga 4. Endelig har andre selskaper en Disney/Pixar fått dreisen på å lage tegnefilmer. En periode virket det som om tegnefilmskaperne trodde at de kunne lage hva som helst og folk ville kjøpe det, nå har de skjønt at folk ønsker humor som både voksne og barn kan forstå, slik som Shrek og Istid er eksempler på. Grusome meg, som filmen heter på norsk har fått alt fra 2 i Aftenposten til 5 i Side 2 så dette blir spennende. Filmen skal selvfølgelig nytes slik den opprinnelig er laget - med amerikanske stemmer.



Avatar 3D: Special Edition

Klokken 15.00 sitter vi forhåpentligvis klar i Ringen 2 (har til og med spandert på oss en sofa), og nå er det storfilmen Avatar fra Titanic regissøren James Cameron som står for tur. Det er ikke bra å si det i det hele tatt, men jeg har faktisk ikke rukket å få sett denne filmen enda - så det er virkelig på tide. Avatar slo en rekke rekorder i fjor og var blant annet den filmen som spilte inn mest penger gjennom hele 2009 - i tillegg til den heller tvilsomme rekorden det er å være filmen som raskest fant veien ut til nettpiratene. Nå kommer den nok en gang på kino, selv om det ikke er mere enn noen måneder siden den kom på DVD - men nå kommer den med ekstra scener og i 3D :)



RED

Kl 18.45 er det turen ned til sentrum for å se actionfilmen RED. Da vi satt opp programmet var ikke dette en film som naturlig kom opp - men etter å ha sett igjennom premierefilmer denne helgen var valget veldig enkelt. Foreløpig har vi sett en tegnefilm og en eventyrfilm. Nå er det på tide med god gammeldags action, denne gangen med de aldrende skuespillerne; Bruce Willis, Morgan Freeman, John Malkovich og Hellen Mirren. Jeg skal være ærlig at her er det kun actioneffektene i traileren som fikk meg til å velge filmen - men jeg tror absolutt at dette kan bli moro.



Trolljegeren

20.30 er det tid for den norske dokumentaren Trolljegeren. Egentlig begynner den før vi er ferdig og se RED men vi satser på at reklamen varer såpass lenge at vi rekker denne fra starten - det er tross alt samme kino.

Jeg så faktisk denne filmen allerede på tirsdag sammen med Ane, men den var så fantastisk bra at jeg er nødt til å se den igjen.

Vi følger her en gruppe ungdommer fra Volda som lager reportasje, de gir seg ikke når karen de prøver å intervjue nekter å snakke og plutselig har de rotet seg inn i en av Norges kanskje best bevarte hemmeligheter. Dette er en skummel men viktig dokumentar om hvordan staten i alle år har skjult faktumet at det faktisk finnes troll.
- Ja, jeg vet at dette høres dumt ut, men det er derfor denne filmen er viktig. Her får vi faktisk være med på jakten etter troll som har rømt fra sine reservater, vi får se hvordan Staten prøver å dekke over dette med å sette ut bjørner og vi ser hvordan dette helt opp på regjeringsnivå prøves å skjules.

Dette er en sterk film og bør absolutt sees.

ENDELIG - Fornuften seirer i luften

Jeg er ganske mye ute og flyr og de siste årene er det en ting som har irritert meg mye mere enn alt annet - forbudet mot veske ombord.

Jeg har hatt mange laster her i livet, men den største av dem alle har jeg fortsatt og det er Tab X-tra. Det som virkelig har irritert meg er at ingen flyplasser i Norge later til og selge Tab, men kun Pepsi. Derfor har det vært ekstra irriterende at jeg ikke kan ta med meg en flaske når jeg skal dra på tur.

Nå virker det som noen kloke hoder har funnet ut at tannkrem og Tab X-tra ikke er så farlig lengre, ihvertfall ifølge denne artikkelen her.

Ansatte får sparken pga overvekt

VG har i dag en artikkel på nett om ambulansesjåfør Stein Arve Paulsen som tydeligvis har fått sparken fordi han er i dårlig fysisk form. Det er liten uenighet om hva som er grunnen til at han har fått sparken, men Stein Arve er uenig i at testen han har tatt beviser at han er uegnet til jobben.

Om han er skikket til jobben sin pga overvekt eller ikke har ikke jeg noen formening om, men når du er 188 og veier over 130 kilo så er det liten tvil om at du har en betydelig helserisiko. Om det derimot er oppsigelsesgrunn er jeg meget uenig i. Skal vi få et samfunn der folk får sparken fordi de har lagt på seg?

Hvorfor kan ikke arbeidsgiver gå inn sammen med de ansatte og gjøre noe med problemet?

Det er heldigvis flere arbeidsgivere som har skjønt at sunne og friske medarbeidere ikke bare yter bedre men gir bedre trivsel på jobben. Gymtimen AS er et firma som går inn i bedrifter hjelper de ansatte med og komme i bedre form.

Hvorfor kunne ikke Nordlandssykehuset, Paulsens arbeidsgiver, tatt kontakt med et slikt firma for å bedre miljøet blant alle de ansatte istedenfor og bare konkludere med at han som veier mest er uskikket til jobben - når han i realitet løp like fort som en kvinnelig medarbeider som beholdt jobben.

3 kilo mere fett på kroppen

"They say Rome wasn't built in a day, but I wasn't on that particuar job" Brian Clough

De av dere som kjenner til Engelsk fotball kjenner nok til den fargerike treneren Brian Clough, som reddet Nottingham Forest fra nedrykk til 3 divisjon. Ikke bare klarte han og redde klubben fra nedrykk, men i løpet av 3 år vant de ligacupen i England og året etter det vant de europacupen.

Clough var ingen beskjeden mann, og er kjent for mange gode utsagn, et av dem er sitatet over.

Jeg er ingen Brian Clough, men det siste året har jeg hatt en virkelig stor jobb med og kvitte meg med en del overflødige kilo. Før jeg startet føltes det som om jeg måtte bygge Roma helt alene, men det viste seg lettere enn jeg hadde trodd.

Eller, lett er kanskje ikke ordet - men med god gammeldags jernvilje.

Men så kom en periode med litt for mange utskeielser. 2 turer til England på fotball tur, Danmarkstur med min kjære og flere slike helger. Etter noen uker uten veiing gikk jeg i går på vekten igjen, og den viste 107,3 kilo. Sist jeg veide meg var for godt over en måned siden og da var jeg nede i 102 kilo - så jeg har altså gått opp litt.

Dette er uansett ingen krise, det er bare snakk om å skjerpe seg igjen. Jeg var også en tur og veide meg på InBody vekten som forteller meg fordelingen i kroppen og den viste at jeg har gått opp noen kilo med muskler - noe som gjør at vektøkningen bestående av rent fett kun var 3 kilo.

Men nå er det vår, og det er mye hyggeligere og komme seg ut på tur - så nå får en bare begynne og leve litt asketisk igjen inntil jeg har nådd målet om 99,9

Politiet og taushetsplikten

Jeg har fått en god del tilbakemeldinger på forrige innlegg, og mange setter spørsmålstegn ved det jeg skriver angående politiets evne til å holde ting skjult for media som er taushetsbelagt.

Normalt sett er jeg en person med dyp respekt for autoritet og den jobben både politi og andre gjør for at vi skal kunne leve i et så bra land som det Norge er - men vi er dessverre alle kun mennesker og det finnes dårlige holdninger over alt i et samfunn, dessverre også hos politiet.

"Politiet lekker som en sil" skrev Dagbladet for noen år siden. Det var Akershus Universitetssykehus som uttalte dette og brukte det som en begrunnelse for hvorfor de ikke utleverte pasientjournaler til politiet. Dessverre er det få som blir tiltalt for dette selv om Nettavisen kunne skrive om en politibetjent som var siktet for 20 brudd på taushetsplikten. Forsvareren til betjenten brukte som begrunnelse at alt var gjort med gode hensikter - men hvordan kan en man med gode hensikter lekke informasjon han ikke har rett til å utlevere.

Nå er det ikke bare politiet som ikke klarer å holde kjeft, det er også et problem innen helsevesenet og andre instanser, forskjellen er bare den at hvis andre går over streken kan de anmeldes - hva skal en gjøre når en tydelig ser at Politiet selv ikke klarer å holde ting borte fra media?

I tilfellet jeg refererte til i forrige innlegg nektet selvfølgelig de som mottok anmeldelsen at de hadde lekket noe som helst - men er det bare to parter som kjenner til noe slikt og det lekker ut så er det veldig lett og vite hvem som har sagt det. Har en holdt kjeft selv så må det være den andre part.

Det Norge trenger i dag er et skikkelig oppgjør med "tyster" mentaliteten. Det er en grunn til at blader som Se og Hør hele tiden kan trykke sladder - folk tyster. Vi er ekstremt flinke til å snoke i ting vi ikke har noe med, og skulle vi finne ut noe som ikke andre vet (eller skal vite om) så er vi flinke til å lekke det videre. Noen er motivert av pengene man kan få mens andre gjør det av andre grunner - men uansett er det like umoralsk.

Det har akkurat vært påske, og vi har blitt minnet på tidenes mest kjente tyster av dem alle - Judas Iskariot. Han fikk 30 sølvpenger for å peke ut Jesus for romerne. For de som kjenner denne historien vet man at det ikke gikk så bra med Judas etter dette. Det kan friste med sølvpengene "media" kan lokke med, men er det verdt og selge seg selv på den måten og gjøre seg selv til en Judas?

Media som overgripere mot de svake

Som så mange andre har jeg de siste dagene fulgt den fryktelige overgrepssaken i Den Katolske Kirke. Det går hardt inn på meg når voksne folk får seg til å forgripe seg på uskyldige barn, og enda verre er det når det er snakk om tillitspersoner i samfunnet slik en prest er.

Men en ting som gjør meg like harmdirrende som selve saken er medias umenneskelige fråtsing i slike saker.

Jeg så pressekonferansen i dag i sin helhet og alle setter en moralsk pekefinger på Kirken for at de ikke har brutt sitt løfte overfor den mannen som har betrodd seg. Media bruker selvfølgelig gjentakelsesfaren som en begrunnelse og det er lett og forstå denne argumentasjonen.

MEN, er det virkelig gjentakelsesfaren de er bekymret for - eller er det mangelen på gode saker og skrive om? Det er dessverre i dag en kjensgjerning at beste måten og få slike saker i medias søkelys på er å gå til politiet med dem. Politiet lekker som en sil, og dette vet media og utnytte på det groveste.

Det groveste eksemplet jeg har på dette er en kjent person som var på politistasjonen og rapporterte en forbrytelse, for så å bli oppringt av media bare minutter etter at vedkommende har forlat stasjonen. INGEN andre en betjenten som mottok anmeldelsen og vedkommende som anmeldte kjente til saken. Hva skal en gjøre i en slik situasjon? Man er jo totalt rettsløs, for man kan jo ikke gå tilbake og skjelle ut politibetjenten - da er man jo sikker på at saken vil bli henlagt umiddelbart.

Er det virkelig ingen som tenker på offeret her? Det kommer frem at VG har begynt å ringe og plager vedkommende for å få han til å stå frem. Her tenkes det selvfølgelig kun på profitten de vil ha med og kunne smøre bildet av mannen på forsiden av avisen - og ikke på hva denne oppførselen faktisk gir av nye traumer og psykiske problemer for mannen. Media skyver offentlighetens interesser foran seg - men gir det dem rett til å plage en person som har opplevd noe så forferdelig som dette? Skal han virkelig ikke få lov til å være i fred?

Dette er jo et nytt overgrep. Først blir en seksuelt missbrukt som barn og så blir en på nytt missbrukt av medier som hiver seg over deg og ikke respekterer at man virkelig ikke har lyst og prate om dette i det offentlige rom.

Hvis det er noen som virkelig forhindrer at misbrukte står frem så er det media, og ikke kirken. Hvordan kan en forvente at et menneske som har opplevd noe slikt skal orke dette presset i tillegg til alle problemene overgriperen har forvoldt.

Nei, her håper jeg virkelig at det blir tatt en kraftig offentlig debatt rundt dette. Jeg unner ingen den situasjonen denne stakkars mannen har havnet i.

Tidenes største hype?

Det har i det siste vært skrevet fryktelig mye om iPad, som tydeligvis har blitt lansert i USA i dag. Dagbladet har i dag skrevet en fantastisk sak om Geir Øiestad (41) fra Asker som sikret seg iPad på et kjøpesenter i New Orleans.

Det er den mest fantastiske saken jeg har lest på fryktelig lenge. Her har vi altså en kar som har lagt ferie sin til New Orleans kun fordi han kan få tak på en iPad på lanseringsdagen, og som han selv så flott beskriver det var begrunnelsen at "det er moro å ha noe som ingen andre i Norge har, så lenge det varer. På jobben er det mange entusiaster som blir grønne av misunnelse"

For de som lurer på hva en iPad er så forklarer Geir det så flott med at "det er som en forvokst iPhone, bare med bedre grensesnitt og skjerm" .... og kanskje jeg kan legge til at det heller ikke er noen telefon? Han har altså kjøpt en flott stor skjerm til 3000 kroner som er en forvokst iPhone telefon - men uten telefonfunksjonen.

Men likevel er Geir veldig fornøyd. Han har planer om å bruke denne for det meste til surfing på nettet og se filmer. Med tanke på at den er på størrelsen med en liten bærbar PC (og koster akkurat det samme) så har han ikke mulighet til å putte den i lomma og enkelt ta med seg.

Jeg skjønner at det er fryktelig gøy å kjøpe ting som ingen andre har, bare fordi alle andre vil bli SÅ misunnelige, men når man legger ferien sin til USA for å betale 3000 kroner for en stor skjerm som egentlig er en "forvokst iPhone" (uten telefondelen) så har man litt for mye penger.

Et lite tips til de som kunne tenke seg en liten kjekk skjerm som kan vise filmer, bilder og dokumenter samt og surfe på nettet: http://www.komplett.no/k/ki.aspx?sku=582680

Ja, jeg vet at det er en PC, og at det helt sikkert ikke er like spennende - siden alle vennene dine også har en slik - men den kan faktisk MYE mere enn den forvokste iPhonen.

Nå kan det se ut som om jeg prøver og drite ut Geir her, i så tilfelle beklager jeg på det sterkeste. Jeg har ingenting imot Geir eller noen andre som synes det er veldig god pengebruk å kjøpe denne og mange andre ting som heller ikke har fryktelig stor nytteverdi (har sikkert noen av de hjemme jeg også). Det jeg synes er latterlig er Dagbladet, og alle de andre mediene, som velger å skrive såpass mye om et produkt som bare er en hype.

Når jeg var med og hadde nettauksjon for Redd Barnas arbeid etter tsunamien var det ingen som ville skrive om denne. Jeg tipset en masse aviser å henviste dem til Redd Barna og de som jobbet der - slik at de kunne skrive om alle de flotte tingene blant annet kjente idrettsutøvere hadde gitt. Neida, dette var ikke interessant - men hvorfor var det ikke det? Heldigvis ble John Arne Riise med på laget og da var alt MYE mere interessant - da ble det skrevet masse om auksjonen, men det var fortsatt umulig og få flere medier til å skrive om hvor den var fordi de ikke ville gi gratis reklame til QXL. Det er tydeligvis et stort tabu for media og gi noen gratis reklame, og det i seg selv er jo greit, men her gies det gratis reklame i millionklassen til et produkt som bare er et leketøy for Apple fantaster uten noen form for nytteverdi for øyeblikket som ikke andre produkter leverer mye bedre. Det jeg prøvde å skaffe reklame var en veldedeighetsauksjon som kun hadde som formål og hjelpe folk i nød.

Nei, media burde virkelig skamme seg og gå litt mere i seg selv og tenke ut hva de ønsker og bidra med.

Bli ny med Jan Thomas

For noen uker siden tuslet jeg opp til Jan Thomas Studio rett bak slottet. Jeg hadde blitt enige med Se og Hør at vi skulle lage en sånn "bli ny" reportasje etter at jeg hadde kommet meg ned i noenlunde fornuftig vekt. Da jeg var med på Tufte fikk vi en sånn "bli ny" dag men jeg var jo så stor at det eneste viktige var at de fant en dress som passet og så klippet jeg meg litt og så var det over. Ikke det, det var veldig hyggelig det, jeg var jo ikke vant med noe mere. Nå derimot kjenner jeg at jeg kommer inn i vanlige klær en kan kjøpe i vanlige butikker, derfor hadde jeg veldig lyst til å se hvordan jeg kunne bli om jeg ble ordentlig stylet opp. I tillegg kunne det passe veldig bra med litt nye klær for jeg hadde kun 2 bukser som passet.

Nettopp det har jo vært et problem for meg. Jeg startet med bukser i 56 og er nå nede i 38. Det betyr at alle de buksene jeg hadde er for små for lenge siden, i tillegg til en haug med bukser i størrelsene i mellom - som jeg jo var nødt og kjøpe underveis. Nå er alle de gamle klærne gitt bort, så nå hadde det vært flott og fått inn noe nytt.

Første jeg skulle igjennom var napping av øyenbryn, farging av øyenbryn, farging av vipper og ansiktsmaske. Ingen av tingene er noe jeg strengt tatt føler at jeg trenger, men morsomt og oppleve.

Så fikk jeg en flott ny frisyre. Jeg er dessverre alt for lat om morgenen, så det og stelle meg på håret faller overhode ikke for meg. Men her fikk jeg en kul sveis som krever minimalt med stell - og min kjære syntes den var virkelig fin så det er jo bra. Ikke det, nå får jeg visst ikke lov til å klippe meg med barbermaskin lengre - og det kan jo ha fordyret frisørbudsjettet mitt for fremtiden.

Etter den "totale" makover fikk jeg nye klær, og det var jo dette jeg gledet meg mest til. Jeg syntes jeg ble riktig så fin, selv om jeg kanskje ikke kommer til å bruke smykkene og "Morten Harket" armbåndet jeg fikk.

Egentlig er jeg ingen stor fan av hullete bukser, men disse satt utrolig godt så jeg kommer garantert til å bruke dem fremover.

Hele intervjuet og flere bilder kan en finne i helgens Se og Hør. Bildene er tatt av Henning Jensen i Se og Hør.

Jeg har gått til psykolog

"Paradise-Daniel: - Jeg valgte å gå til psykolog"

En av hovedsakene på VGnett akkurat nå er at Daniel Hamnes oppsøkte psykolog når han ble stemt ut av Paradise Hotell.

Hva er det som gjør dette til en hovedsak for VG akkurat nå?

Er det sånn at alt som omhandler "Paradise Daniel" er interessant, og derfor omtales dette, som alt annet - eller er det faktumet at psykologhjelp høres veldig dramatisk ut og at de med en slik vinkel ønsker å fremstille det som om Hamnes slet psykologisk etter og ha blitt sendt ut.

Jeg mistenker dessverre at tanken ligger mere bak det siste enn det første og det bekymrer meg veldig.

Hva er det som er så skremmende med psykolog? Hvorfor skal media være med på å opprettholde folks tanke om psykologer som noe skummelt og nesten kun gjelder de med sinnslidelser og som vurderer selvmord?

Da jeg var med på "Heia Tufte" var vi alle nødt til å gå igjennom et møte med en psykolog i forkant av begge sesongene, vi hadde tilbud om å snakke med psykolog under hele innspillingen og når alt var over tok hun kontakt med oss om vi ikke ringte først - for å sjekke litt hvordan det gikk med oss.

Hvorfor var dette så viktig? Trodde Nordisk Film eller noen andre at vi ville bli "skrudd" i hodet og få problemer av serien? Nei, det tror jeg absolutt ikke. Poenget var at vi ble hevet inn i en situasjon ingen av oss hadde forutsetninger til å forutse utfallet av. Ingen av oss trodde at vi ville bli kjent igjen på gata slik vi ble etterpå og ingen av oss kunne forutse hva slike spesielle omgivelser gjør med en selv. Psykologen ble en person vi kunne prate med konfidensielt og som stod utenfor, som kunne hjelpe oss med å skjønne hvorfor vi plutselig kunne oppleve ting anderledes enn vi hadde gjort før.

Før jeg var med på Tufte hadde jeg også en tanke om at man burde være syk for å gå til psykolog, men jeg satte utrolig stor pris på disse samtalene. Jeg fikk litt mere innblikk i hvordan en kan tenke, og hvordan en produksjon som vi skulle være med på kunne forandre hvordan vi reagerte på helt vanlige ting.

Absolutt alle som utsettes for en påkjenning som en reality-serie bidrar til, enten du er med på villmarkstur med Monsen eller sydentur i "Paradis". Det er ikke sikkert alle vil få noe ut av det eller trenger det, men jeg tror mange vil kunne ha veldig godt av det.

Etter Tufte har jeg flere ganger anbefalt psykolog til andre, ikke fordi noen av de jeg har pratet med har vært mentalt forstyrret (noe jeg nesten trodde en måtte være for å trenge en), men fordi jeg vet at en psykolog har mye bedre innsikt i hvordan vi mennesker tenker og reagerer i ulike situasjoner - mye mere enn hva vi skjønner selv.

Så mitt råd til både "Paradise Daniel" og til Ola Nordmann generelt er at psykolog kan være veldig positivt, rett og slett som noen å prate med om man kjenner at man trenger det - om ikke annet en for å forstå litt hvorfor en tenker som man tenker.

Er arv noe man bør tenke på?

Det er en del ting de fleste av oss ikke planlegger, og det er døden. Dette er ikke tenkt som noen filosofisk betraktning over døden eller hva det måtte medføre men mere hva som kommer til å skje med det vi eier.

Grunnen til at jeg har begynt å tenke på dette er bråket rundt testamentet til en Oslo-kvinne som testamenterte bort pengene etter salget av huset til høyreekstreme personer og organisasjoner. Det har vært en del skrevet om dette og enkelte drar jo frem den gode gamle; "jeg er skremt over hvordan folk tenker" men er det virkelig slik "folk" tenker?

Dessverre er det alt for få mennesker som tenker på dette med testamente og det er ganske idiotisk. Vi er jo veldig bevist på hva vi bruker penger på mens vi lever så hvorfor skal vi ikke ta kontroll over hva som skjer med vårt når vi dør? Har man barn vil automatisk de ha krav på 2/3 av arven men den siste tredjedelen bestemmer du helt selv over om du setter opp et testamente. Men det aller viktigste er alle de som ikke har barn, eventuelt de som ikke har livsarvinger i det hele tatt. Har du ingen arvinger i det hele tatt går faktisk pengene til staten - og jeg har ingenting imot staten, men hadde det ikke vært bedre om pengene gikk til noe man brenner for.

Se er spørsmålet; er det sånn at gamle folk nå har begynt og testamentere bort pengene sine til høyreekstreme? Nei, heldigvis viser det seg at det går flere penger til andre - og mye bedre formål. Jeg tok kontakt og sjekket med Redd Barna og i fjor var det 36 som etterlot Redd Barna penger i arv, og dette tilsvarte 7,8 millioner - langt mere en hva denne ene damen testamenterte bort. Dette er også kun Redd Barna, i tillegg kommer alle de andre organisasjonene man kan gi til og til sammen kommer det inn hundrevis av millioner til ideelle organisasjoner hvert år.

Men uansett om man har lyst og gi pengene til Redd Barna eller andre organisasjoner, eller om man vil gi det til noen spesielle så bør en absolutt vurdere et testamente. Det kan kanskje ikke føles som mye, men vi sitter ofte på mere en vi tenker på.

En kan finne mere om dette her: http://www.testamenter.no/

Ingen grenser for frekkhet

Jeg leste akkurat at nok en forsker av et eller annet slag har funnet formelen for oppmerksomhet i media - kritisere en tv program som publikum elsker.

Det har tidligere skjedd med programmer som "Tore på Sporet" og "Først & Sist" og nå er det programmet med Lars Monsen på NrK, Ingen Grenser, som står for tur. Programmet handler om en liten gruppe funksjonshemmede som med hjelp fra Lars Monsen skal forsøke og ta seg gjennom ullent terreng og bryte grenser for hva de selv trodde var mulig. Programmet er helt utrolig flott, og jeg fikk en sånn god følelse av og se det som jeg sjeldent får.

Dessverre så har tydeligvis en professor funnet ut at han skal drite ut disse deltakerne med og si at populariteten grunnes i "freakshow" fenomenet og ikke fordi vi synes det er et flott program som viser at alle kan bryte grenser i livet. Mange bryter grenser hele tiden, men det er flott at vi har disse programmene som viser oss det gode i mennesker fremfor Paradise Hotel som bare er nedbrytende. Jeg tror at veldig mange liker dette programmet fordi man misunner dem litt opplevelsen, samtidig som vi identifiserer oss ganske mye med deltakerne. Ikke fordi vi mangler et ben, arm eller på annen måte er funksjonshemmet men fordi de aller fleste føler begrensninger i livene våre.

Mange ganger har jeg lurt på om det er media som fremprovoserer dette ved og ringe rundt til de finner en som er villig til å kritisere programmet eller om det er forskeren som sulten på oppmerksomhet tar kontakt med media fordi man mener at det man mener er så viktig at man er nødt til å få oppmerksomhet rundt det. Jeg har litt erfaring med media og jeg vet at de kan være sleipe slik at de får til artikler som de vil ha dem - men når folk uttaler det på denne måten så driter de seg så utrolig ut.

Nå er det vel sånn at kritikk er mere spennende og trykke enn støtte og lovprisning. Det betyr nok mindre at 99% av alle som ser på programmet føler at "freakshow" er mere dekkende for oppmerksomhets-syke "eksperter" enn på dette TV programmet.

(Bildet er "lånt" fra nrk.no)

Autografer fra gullklubben

OL er over for denne gangen (er noen dager siden nå) og det er 4 år til neste vinterleker - men jeg har fått en sprø ide som kommer til å sette OL i fokus i lang tid fremover.

Jeg har startet en jobb med og skaffe autografer til alle gullmedaljører fra Norge gjennom tidene, 246 stk for å være helt nøyaktig.

Eller for å være helt ærlig så er jeg nok litt usikker på om det faktisk lar seg gjøre, men jeg skal uansett forsøke og skaffe meg så mange som overhode mulig og helst komplett fra de siste 50 årene.

Tidligere har jeg ikke vært så systematisk med tanke på samlerfelter, men dette skal bli fryktelig spennende fordi det hvert andre år vil bli flere medaljører og flere og samle på.

Jeg har opprettet en liste her hvor jeg markerer de jeg skaffer etterhvert. Den er ikke helt oppdatert fordi jeg vet jeg har en del fra før av men vet ikke helt hvor. Skulle det være noen som har noen jeg mangler og som kunne tenke seg og hjelpe meg litt ut hadde jeg satt fryktelig stor pris på det.

De siste dagene har jeg kjøpt en del ifra Tyskland, er veldig mange som samler på idretts autografer der, men jeg skal virkelig sette inn litt resurser for å skaffe meg mest mulig selv.

Gullklubben i Norge

Her er listen over de nordmenn som har tatt gullmedalje i de olympiske leker gjennom tidene:

(listen er sortert etter året de tok gull og de som har tatt flere ganger er listet det siste året)

1908	* Ole Sæther
	* Olaf Sæther
	* Albert Helgerud
	* Julius Braathe
	* Gudbrand Skatteboe
1912	* Alfred Larsen
	* Eilert Falch-Lund
	* Carl Thaulow
	* Christian Jebe
	* Thoralf Glad
	* Nils Bertelsen
	* Andreas Brecke
	* Knud Leonard Knudsen
	* Øistein Schirmer
	* Thomas Thorstensen
	* Sigvard Sivertsen
	* Nils Opdahl
	* Halfdan Hansen
	* Georg Selenius
	* Per Mathiesen
	* Einar Strøm (turner)
	* Nils Voss
	* Arnfinn Heje
	* Sigurd Jørgensen
	* Alf Lie
	* Petter Martinsen
	* Thomas Aas
	* Ferdinand Bie
	* Tor Lund
	* Gabriel Thorstensen
	* Hans Beyer
	* Hartmann Bjørnsen
	* Rolf Lie
	* Thorleiv Corneliussen
	* Petter Larsen
	* Isak Abrahamsen
	* Bjarne Pettersen
	* Robert Sjursen
	* Bjarne Johnsen
	* Christian Staib
	* Frithjof Sælen (turner)
	* Alfred Engelsen
	* Jacob Opdahl
1920	* Reidar Marthiniussen
	* Johan Friele
	* Lauritz Christiansen
	* Ole Østervold
	* Arthur Allers
	* Halvor Møgster
	* Christen Wiese
	* Jan Østervold
	* Kaspar Hassel
	* Arne Sejerstad
	* Charles Arentz
	* Martin Borthen
	* Egil Reimers
	* Henrik Østervold
	* Willy Gilbert
	* Trygve Schjøtt
	* Thorleif Holbye
	* Paal Kaasen
	* Kristoffer Olsen
	* Ole Sørensen
	* Tellef Wagle
	* Otto Falkenberg
	* Alf Jacobsen
	* Kristian Østervold
	* Sigurd Holter
	* Hans Næss
	* Rasmus Birkeland
	* Thorstein Johansen
	* Ingolf Rød
	* Olaf Ørvig
	* Helge Løvland
	* Thor Ørvig
	* Erik Herseth
	* Halfdan Schjøtt
	* Ragnar Vik (seiler)
	* Halvor Birkeland
	* Robert Giertsen
	* Erik Ørvig
	* Gunnar Jamvold
	* Petter Jamvold
	* Thorleif Christoffersen
	* Claus Juell
	* Magnus Konow
1924	* Oluf Wesmann-Kjær
	* Eugen Lunde
	* Thorleif Haug
	* Christopher Dahl
	* Anders Lundgren
	* Jacob Tullin Thams
	* Rick Bockelie
	* Harald Hagen
	* Carl Ringvold jr.
	* Otto von Porat
	* Einar Liberg
	* Harald Natvig
	* Carl Ringvold
	* Hans Nordvik
	* Ole Lilloe-Olsen
	* Otto Olsen
	* Ingar Nielsen
1928	* Håkon Bryhn
	* Erik Anker (seiler)
	* Olav V
	* Bernt Evensen
	* Alf Andersen
	* Johan Anker
1932	* Johan Grøttumsbråten
1936	* Oddbjørn Hagen
	* Willy Røgeberg
	* Charles Mathiesen
	* Sonja Henie
	* Ivar Ballangrud
	* Birger Ruud
1948	* Reidar Liaklev
	* Finn Helgesen
	* Sverre Farstad
	* Petter Hugsted
1952	* John Larsen
	* Erling Kongshaug
	* Simon Slåttvik
1952	* Hjalmar Andersen
	* Stein Eriksen
	* Arnfinn Bergmann
	* Sigve Lie
	* Thor Thorvaldsen
	* Håkon Barfod
1956	* Egil Danielsen
	* Sverre Stenersen
	* Hallgeir Brenden
1960	* Håkon Brusveen
	* Roald Aas
	* Peder Lunde jr.
1964	* Tormod Knutsen
	* Toralf Engan
	* Knut Johannesen
1968	* Harald Grønningen
	* Fred Anton Maier
	* Ole Ellefsæter
	* Babben Enger Damon
	* Odd Martinsen
	* Pål Tyldum
	* Tore Berger
	* Jan Johansen (idrettsutøver)
	* Steinar Amundsen
	* Egil Søby
1972	* Leif Jenssen
	* Knut Knudsen
	* Magnar Solberg
	* Berit Mørdre Lammedal
1976	* Frank Hansen
	* Sten Stensen
	* Alf Hansen
	* Jan Egil Storholt
	* Ivar Formo
1980	* Bjørg Eva Jensen
1984	* Tom Sandberg
	* Berit Aunli
	* Eirik Kvalfoss
	* Inger Helene Nybråten
	* Anne Jahren
	* Brit Pettersen
1990	* Tor Heiestad
1992	* Geir Karlstad
	* Vegard Ulvang
	* Terje Langli
	* Finn Christian Jagge
	* Linda Andersen
	* Jon Rønningen
1994	* Stine Lise Hattestad
	* Espen Bredesen
	* Fred Børre Lundberg
	* Lasse Kjus
	* Johann Olav Koss
1996	* Vebjørn Rodal
1998	* Halldor Skard
	* Erling Jevne
	* Sture Sivertsen
	* Ådne Søndrål
	* Kenneth Braaten
	* Hans Petter Buraas
	* Bjørn Dæhlie
	* Bjarte Engen Vik
2000	* Trine Hattestad
	* Hege Riise
	* Margunn Haugenes
	* Gro Espeseth
	* Gøril Kringen
	* Brit Sandaune
	* Bente Nordby
	* Marianne Pettersen
	* Ragnhild Gulbrandsen
	* Unni Lehn
	* Anita Rapp
	* Dagny Mellgren
	* Solveig Gulbrandsen
	* Knut Holmann
2002	* Pål Trulsen
	* Flemming Davanger
	* Bent Ånund Ramsfjell
	* Lars Vågberg
	* Anders Aukland
	* Frode Estil
	* Bente Skari
	* Frode Andresen
	* Egil Gjelland
	* Tor-Arne Hetland
	* Torger Nergård
	* Kari Traa
	* Kristen Skjeldal
	* Thomas Alsgaard
2004	* Gunn-Rita Dahle Flesjå
	* Eirik Verås Larsen
2006	* Lars Bystøl
	* Kjetil André Aamodt
2008	* Tonje Larsen
	* Else-Marthe Sørlie Lybekk
	* Kari Mette Johansen
	* Katja Nyberg
	* Karoline Dyhre Breivang
	* Gro Hammerseng
	* Katrine Lunde Haraldsen
	* Kristine Lunde-Borgersen
	* Ragnhild Aamodt
	* Siren Sundby
	* Linn-Kristin Riegelhuth
	* Marit Malm Frafjord
	* Kari Aalvik Grimsbø
	* Tonje Nøstvold
	* Gøril Snorroeggen
	* Olaf Tufte
	* Andreas Thorkildsen
2010	* Marit Bjørgen
	* Vibeke Skofterud
	* Tora Berger
	* Kristin Størmer Steira
	* Aksel Lund Svindal
	* Øystein Pettersen
	* Emil Hegle Svendsen
	* Petter Northug jr.
	* Tarjei Bø
	* Therese Johaug
	* Halvard Hanevold
	* Ole Einar Bjørndalen

De som er uthevet er de jeg har autografen til

Kan du hjelpe med noen er det bare og ta kontakt på email: lars.olav.karlsen@gmail.com

To Wayne, I'm sorry

Som autografjeger er det alltid gøy og få tak i en autograf litt utenom det vanlige. Det trenger nødvendigvis ikke være en veldig spennende autograf, men det er hva som er signert som ofte bidrar. Tar en f.eks. bokhandleren i Kabul, han er jo ikke fryktelig spennende. Men jeg har boka til Åsne Seierstad signert av han, og det er jo hakket morsommere. En annen gang fikk jeg et rødt kort signert av Tom Henning Øvrebø, og dette ble auksjonert bort for ganske mange hundre til inntekt for Redd Barna.

Men dette må være tidenes beste forsøk - hadde de lykkes ville det jo vært helt fantastisk.

Et par autografjegere i England spør John Terry om han ikke kan skrive "To Wayne, I'm Sorry, John Terry:



Det er tydelig at Terry ikke får alt med seg fra starten, men når han skjønner hva han skriver så blir han forståelig nok noe irritert.

Istedenfor "Sorry" endte han opp med å skrive "Best wishes" som jo strengt tatt er ganske hyggelig det også. Hadde de lykkes med denne autografen hadde de garantert fått fryktelig mye for lappen. En John Terry signert lapp er nok ikke verdt stort, men akkurat denne ville vært unik.

Dette får meg til å huske han som prøvde å få John Arne Riise til å signere en Chelsea drakt (med full Riise trykk på bakside) etter selvmålet som sikret Chelsea avansemang i Champions League for et par år siden. Jeg prøvde og hjelpe han og vi fikk Brede Hangeland til å gå inn i spillerbussen med drakten for signering - men det hjalp ikke stort. Ville uansett vært en fantastisk autograf.

Les mere om denne morsomme saken i The Sun på nett.

Sail away ....

Den flotteste julegaven jeg fikk i fjor var en tur til København med DFDS og kjæresten min. Jeg har vært på danskebåt flere ganger før, men dette var virkelig noe helt annet.

Fredag etter jobb gikk turen ned til kaia her i Oslo og vi logget oss inn for en flott tur. Ikke bare hadde jeg fått turen, men Ane hadde også bestilt alle måltider ombord. Denne turen har virkelig lært meg at jeg ikke klarer og forholde meg til buffé på en sunn måte. Det var så utrolig mye god mat at dette virkelig ble en forlengelse av julen med tanke på mengde og god mat, så nå blir det full fokus på dietten igjen.

Da vi kom til København var vi en tur innom Amalienborg som består ut av flere nydelige bygninger. Grunnen til at jeg var bestemt på at jeg ville hit var fordi Frederik VIIIs Palé nettopp har blitt ferdig etter 6 år med oppussing og nå står klar for Kronprins Frederik og Kronprinsesse Mary. Det er første gang at bygget er åpent for publikum, kun i 3 måneder, før Kronprinsparet flytter inn. Det var tydelig at det ikke bare var jeg som hadde fått med meg dette, for køen utenfor var flere titals meter og tok godt over 30 minutter. Men det var absolutt verdt det, det var utrolig spennende og se hvordan en hadde tatt vare på det gamle samtidig som man hadde benyttet seg av flere av Danmarks moderne kunstnere til å dekorere med nye malerier og installasjoner. Amalienborg har siden 1993 vært kandidat til å bli tatt opp på UNESCOs Verdensarvs liste.


Etterpå var vi innom en nydelig liten restaurant som het Amalie rett nedenfor Amalienborg. I Danmark har de noe som heter frokostrestauranter, og dette må være en av de ypperste i denne kategorien. Den var rett og slett helt fantastisk. Da vi kom inn var det tydelig at vi burde ha bestilt bord, men fikk heldigvis plass. Det er et veldig lite lokale og på vinduet på vei inn var det et lite klistermerke med beskjed om at Amalie var nevnt i Michelin guiden, så kanskje ikke så rart at det nesten var fult. Overraskende nok var prisene ekstremt hyggelige, rettene kostet mellom 70 og 110 kroner, og det smakte helt fantastisk.

Skal du til København noen gang bør du absolutt ta turen innom Amalie: http://www.restaurantamalie.dk/

Det er flott og komme seg litt bort fra hverdagen - og dette var en fantastisk opplevelse. Tusen takk til min fantastiske kjæreste, forlovede og kommende kone for denne perfekte julegaven.

Skavlan i kveld

I kveld er Skavlan tilbake på TV etter en liten pause under OL, og han har virkelig fått tak i flotte gjester. Hvis du skal se et program i kveld bør det absolutt bli dette.

Hovedgjesten er Olympisk Mester - Marit Bjørgen. Ingen andre deltakere i OL i Canada tok flere medaljer og ingen tok flere gull en jenta fra Trøndelag. I kveld blir det litt fokus på de enorme musklene, psykologihjelp og konkurransen med blant annet Charlotte Kalla og Justyna Kowalczyk. Alle gjester blir applaudert inn, men Marit fikk stående applaus fra hele salen.

Etter Marit kommer den svenske skuespilleren Stellan Skarsgård som har spilt i storfilmer som Pirates of the Caribbean, Den enestående Will Hunting og Mamma Mia. Nå er han i Norge for å snakke om den nyeste filmen "En ganske snill mann" som er en norsk film laget av Hans Petter Moland. Filmen ble nettopp presentert i Berlin til stor jubel fra både publikum, presse og bransjefolk. Her ble det prating om både kropp og Hollywood (som om det var noen motsetninger her).

Så entrer kanskje det merkeligste parret for kvelden scenen, inn kommer danseband kongen Christer Sjögren og den kontroversielle svenske regissøren Thorsten Flinck. Flinck er nok ikke veldig kjent for oss nordmenn, men Skavlan presenterte han for publikum før programmet som en veldig spennende og meget intelligent mann noe jeg absolutt kan si meg enig i etter og ha sett han. Han skal nå spille inn Strindberg stykket "Faderen" og har valgt Christer Sjögren til rollen som presten. Flinck forteller om hvorfor han valgte Sjögren til nettopp denne rollen, men mye av tiden går likevel med til å skjønne mere av denne artige skruen Flinck virkelig er. Innslaget før de to entret scenen var også ganske underholdende, her tok Skavlan's utegående reporter en tur på Dramaten i Sverige og et større danseband lokale for å finne ut hva teaterpublikummet viste om Christer Sjögren, og hva danseband folket visste om Strindberg. For å si det enkelt var det danseband folkene som viste størst bredde i kunnskapsnivået :)

Etter dette spenstige parret kom tatovøren Kat von D, kjent fra TV seriene Miami inc og LA inc. Nå ble det plutselig tid til å finne ut om noen av gjestene - Skavlan inkludert - hadde noen tatoveringer, men det viste seg at det ikke var stort og hente her. Skavlan forsøkte seg med at han hadde et stort Goth kors tatovert over hele ryggtavlen, men det ble vel bare med det mentale bildet det skapte.

Kat von D var der nok mest i egenskap av sin spennende fremtoning og hadde ikke så veldig mye spennende og komme med dessverre, men har man ikke sett noen intervjuer med henne før blir hun absolutt et friskt pust i programmet. Hun er visst i Norge for å lansere en TV kanal for damer, og etter hva jeg har skjønt var hun erstatning for en svensk Melodi Grand Prix deltaker, så det var absolutt mye mere spennende en den hun erstattet.

Til slutt dukket verdens store miljøforkjemper opp, Oscarvinneren, Grammy vinneren og Nobels Fredsprisvinneren Al Gore opp. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke har fryktelig sansen for han etter og ha opplevd han som direkte overlegen, og det hjalp ikke stort på i dag heller da han gikk rett forbi da jeg titulerte han som Mr Gore, og Mr Al Gore. Han snudde seg først da jeg som siste forsøk prøvde meg på Mr Vice President. Det var tydelig noe han likte bedre og høre.

Mot Gore var Skavlan i sitt mere kritiske hjørne og stilte tøffe spørsmål om både kritikken rundt feilaktige opplysninger i det han går ut med og motivene hans for å drive med dette - han har som kjent blitt kritisert for å tjene ganske store summer på miljøaktivitetene sine. Stellan Skarsgård brøt også inn på slutten og stilte noen gode spørsmål angående problemstillingen i at de rike landene gjerne dekker seg bak at fattigere land ikke gjør noe og da vil ikke vi heller. Hvorfor kan ikke vi som er rike starte, og så heller få med de fattigere landene senere. Her hadde tydelig Gore problemer med og svare, selv om han helt klart anerkjente problemstillingen.

Helt til slutt fikk vi en sang av Christer Sjögren og Thorsten Flinck. Sistnevnte er ingen sanger, men Sjögren hadde hatt dette som en betingelse for å stille opp og han hadde takket ja. Det var tydelig at dette var noe mange hadde gledet seg til, for alle de svenske produksjonsfolkene hadde plutselig stilt seg opp på sidelinjen - noe jeg aldri har sett før. Sangen var overraskende bra, og perfekt valgt for begges stemmer. Stellan Skarsgård koste seg tydelig fra scenen, og mens Al Gore smilte diplomatisk (han kan jo ikke ha skjønt stort av den svenske sangen) så virket Kat von D mere uinteressert :)

Summa sumarum var det en fantastisk morsom opplevelse, og jeg tror det er sjeldent jeg finner absolutt alle gjestene så bra at jeg ber om autografen til alle.

Så har du fri i kveld og skal se på TV vil jeg absolutt anbefale NrK1 og Fredrik Skavlan.

Thorsten Flinck og jeg etter sending

P.s Opptaket til sendingen varte i godt over en time, og det skal redigeres ned for å passe inn i det vanlige sendeskjemaet. Noe blir derfor redigert bort, så skulle du ikke kjenne igjen alt fra det jeg har skrevet her så betyr det at de som har redigert har tatt det bort - dessverre. Jeg misunner ikke dem jobben i denne sendingen her.

Gordon Banks

I dag traff jeg Gordon Banks, av mange sett på som tidenes største keeper gjennom tidene. Han var gjest på Canal + sendingen og en slik anledning lar man ikke gå fra seg.

Banks fikk 73 kamper for landslaget, og var blant annet en del av laget som vant VM i 1966.

Til høyre er det et bilde av Norge - England programmet fra 1966 da Banks og landslaget gjestet Norge rett før VM. Nå med en flott signatur av "The Banks of England"

Her er kanskje hans aller beste redning; Pele header ballen ned i bakken foran mål for å sette ut Banks, men lynraskt klarer han og bokse den bort.