Politiet og taushetsplikten

Jeg har fått en god del tilbakemeldinger på forrige innlegg, og mange setter spørsmålstegn ved det jeg skriver angående politiets evne til å holde ting skjult for media som er taushetsbelagt.

Normalt sett er jeg en person med dyp respekt for autoritet og den jobben både politi og andre gjør for at vi skal kunne leve i et så bra land som det Norge er - men vi er dessverre alle kun mennesker og det finnes dårlige holdninger over alt i et samfunn, dessverre også hos politiet.

"Politiet lekker som en sil" skrev Dagbladet for noen år siden. Det var Akershus Universitetssykehus som uttalte dette og brukte det som en begrunnelse for hvorfor de ikke utleverte pasientjournaler til politiet. Dessverre er det få som blir tiltalt for dette selv om Nettavisen kunne skrive om en politibetjent som var siktet for 20 brudd på taushetsplikten. Forsvareren til betjenten brukte som begrunnelse at alt var gjort med gode hensikter - men hvordan kan en man med gode hensikter lekke informasjon han ikke har rett til å utlevere.

Nå er det ikke bare politiet som ikke klarer å holde kjeft, det er også et problem innen helsevesenet og andre instanser, forskjellen er bare den at hvis andre går over streken kan de anmeldes - hva skal en gjøre når en tydelig ser at Politiet selv ikke klarer å holde ting borte fra media?

I tilfellet jeg refererte til i forrige innlegg nektet selvfølgelig de som mottok anmeldelsen at de hadde lekket noe som helst - men er det bare to parter som kjenner til noe slikt og det lekker ut så er det veldig lett og vite hvem som har sagt det. Har en holdt kjeft selv så må det være den andre part.

Det Norge trenger i dag er et skikkelig oppgjør med "tyster" mentaliteten. Det er en grunn til at blader som Se og Hør hele tiden kan trykke sladder - folk tyster. Vi er ekstremt flinke til å snoke i ting vi ikke har noe med, og skulle vi finne ut noe som ikke andre vet (eller skal vite om) så er vi flinke til å lekke det videre. Noen er motivert av pengene man kan få mens andre gjør det av andre grunner - men uansett er det like umoralsk.

Det har akkurat vært påske, og vi har blitt minnet på tidenes mest kjente tyster av dem alle - Judas Iskariot. Han fikk 30 sølvpenger for å peke ut Jesus for romerne. For de som kjenner denne historien vet man at det ikke gikk så bra med Judas etter dette. Det kan friste med sølvpengene "media" kan lokke med, men er det verdt og selge seg selv på den måten og gjøre seg selv til en Judas?